Våren og jeg har egentlig aldri vært venner. Når sola titter fram og gresset begynner å bli grønt igjen etter en lang og kald vinter kjenner jeg alltid på en tristhetsfølelse.
Alle skal være så glade nå når sommeren nærmer seg. Det er jo finevær ute, man kan jo ikke sitte inne da. Været må nytes og dagene brukes.
Det tar på.
Mister Depresjon puster meg tungt i nakken, jeg kjenner nærværet hans i lufta, men denne gangen skal han ikke greie å fange meg og drage meg under og ned. Ikke denne gangen. Ikke igjen. Ikke. Jeg vil ikke.
Dagene mine er fylt opp av aktiviteter og jeg har mye gående.
Jeg har det jo fint, jeg har det egentlig det, jeg er bare litt sliten nå.
Turen til Kristiansand med hele familien var som forventet både kjekk og slitsom, og selv om jeg kom hjem for snart en uke siden har jeg ikke helt greid å hente meg inn igjen. Det ordner seg vel forhåpentligvis snart.
Etpsyktinnblikk 
Klemmepå ❤
LikerLiker