Time goes by

Jeg har visst tatt en bevisst og ganske ubevisst pause. Jeg vet ikke helt hvorfor, eller kanskje er det nettopp det, jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive og hvordan ting går.

Turen til Oslo ble en storsuksee, det gikk bedre enn jeg kunne forventet og jeg er ufattelig glad for at det gikk så bra som det gjorde, for jeg grudde meg virkelig på forhånd. Det viser bare at ting er mulig, ting som før virket fullstendig umulig – er mulig.

Etter turen derimot har jeg hatt det litt tøft, humøret og energien har vært synkende og jeg har hatt det vondt inni meg. Jeg har rett og slett presset meg selv for hardt og nå får jeg svi for det. Jeg får bare tenke at det går over denne gangen og, pust – det kommer til å føles lettere igjen.

Kroppen min har også hatt en stri tid, i uka som fulgte etter Osloturen følte jeg meg helt forferdelig og natt til søndag den uka var jeg våken hele natta av at jeg ikke fikk puste, jeg var så tungpustet og tett i halsen at det egentlig var en ganske ekkel opplevelse. Morgenen etter kontaktet jeg personalet på huset og de og ble litt bekymret så vi reiste inn på legevakta. Der fikk jeg en litt vond opplevelse – fordommer blant leger skulle ikke vært lov, virkelig ikke. Jeg fikk ihvertfall etter en stund en pustemaske med noe astmamedisin i og satt med den i ca en halvtime før jeg dro hjem med beskjed om å kontakte fastlegen min etterhvert for å undersøke om jeg har astma. Vel, dagen etter fikk jeg en hastetime hos en lege som ikke er fastlegen min og han konkluderte med en gang med at jeg både har astma og hadde en lungeinfeksjon. Det var så ille at jeg ikke greide å gå to meter en gang uten å hive etter pusten, noe som virkelig var ekkelt. Jeg fikk en antibiotikakur som jeg skulle ta fire ganger daglig i en uke og etter det har jeg heldigvis vært mye bedre.

Jeg og mamma kjørte Norgerundt tur i forrige uke da vi hentet Tante i Oslo som kom på besøk fra USA, først til Gardemoen, så til Kristiansand og deretter noen dager hos den eldste søsteren min og familien hennes på Jørpeland før vi kjørte til Bergen og hjem igjen hit til Ålesund. Det var en koselig tur, men jeg var nokså sliten dessverre. Tante er fortsatt i Norge, men hun er hos noen andre i familien i Molde før hun kommer tilbake til oss i midten av neste uke. Det skal bli fint, Tante er den jeg er nærmest av familien utenom søskene mine og foreldrene mine, jeg trenger ikke putte på noen maske og derfor er det ganske trist at hun bor så langt vekke. Heldigvis sees vi noen ganger i året likevel da, noe som faktisk er oftere enn den delen av familien som bor bare noen timer unna. 

Jeg har fått kjent på Mørket den siste tiden og det har fått meg til å innse at det er ikke slik jeg vil ha det, jeg vil le og smile og være glad, være fri og gjøre ting som er bra for meg, ikke motsatt. Det høres lett ut i teorien, jammen da er det jo bare å gjøre det da, men dessverre er det ikke så lett i praksis. Jeg får bare fortsette å prøve helt til jeg klarer det igjen.

Keep On Fighting