Jeg får høre at jeg er sterk. Og jeg er vel kanskje det, jeg er enormt sta og har et stort pågangsmot som driver meg framover. De siste ukene har jeg fått stadige påminnelser på hvor langt jeg har kommet, hva som har blitt bedre fordi jeg fortsetter å kjempe. Jeg skal likevel innrømme at av og til vil jeg bare kaste inn håndkle og gi meg.
Game over.
Jeg gjør det ikke, jeg utfordrer meg selv enormt hver dag, men jeg blir sliten. Jeg er så lei av at det som folk flest bare «gjør» er noe som krever veldigveldig mye av meg å gjennomføre.
Stå opp. Spise normalt og nok. Kose seg. Være sosial. Gå turer alene. Være selvstendig. Bevege seg blant folk. Være ute. Slappe av.
Leve.
Det er mye som skjer for tiden, det vil si, mye for meg. Jeg har begynt i gruppeterapi i en selvtillitsgruppe.
Jeg jobber daglig for meg selv med eksponeringsterapi for angsten – på eget intiativ.
Den største utfordringen jeg noengang har tatt på meg er derimot ikke i gang før på mandag. Da skal jeg nemlig på en firedagers tur til Røros i regi av psyk dagsenteret og jentegruppa jeg er med i. Vi blir 7 jenter/damer, inklusiv to ansatte fra dagsenteret og det er veldig snille og hyggelige folk jeg skal reise med, men jeg kjenner ingen av de andre særlig godt. Enda. Forhåpentligvis.
Jeg gruer meg. Type nervøsitet som slår ut kroppen og gir hodet mye å arbeide med. Jeg håper det blir kjekt, og jeg prøver å minne meg på at jeg var veldig nervøs før turen til Oslo i mai også, og det gikk jo veldig fint – så kanskje blir dette likedan?
«Enten så går det bra eller så går det rett til helvette.» Stryk. Rettelse.
Enten så går det bra eller så går det over.
Psykologen min sa dette som svar til meg i forrige time og jeg må si at jeg likte måten hennes å se det på. Uansett hvordan det blir så går det over og jeg kommer ut av situasjonen en erfaring rikere.
Jeg er sliten, ganske sliten i grunn, men jeg kan ikke gi meg nå. Kanskje en liten pause på et tidspunkt ikke hadde vært så dumt, men jeg vet ikke hvordan jeg skal sette verden på pause og slappe av litt.
Etpsyktinnblikk 
Du ER sterk. Mye sterkere enn du tror. Det VET jeg, nemlig 😉
Tøff utfordring for deg da. Håper virkelig du får en god tur og er en god erfaring rikere. Enten så går det bra, eller så går til helvetes – likte den der egentlig. Men bare husk det, at går det til helvetes, så går det bra det også. Noen ganger faller man, sånn er det (dessverre), men da har du lære noe veldig nyttig (selv om det kanskje ikke føles slik) til neste gang. En dag mestrer du uten engang å måtte tenke over det. Du har det i deg kjære deg ❤
Uansett så ønsker jeg deg lykke til og en god tur. Du er ikke alene ❤ Klem ❤
LikerLiker