Det geniale med å være ekstremt glemsk, aka null hukommelse, er at jeg glemmer at jeg stadig er (fysisk) småsyk. Jeg snakket med mamma i telefonen i ettermiddag og snufset og hostet om hverandre med småhes stemme og hun spurte meg om jeg var blitt syk IGJEN.
Fram til det spørsmålet kom var alt av minner av at jeg til stadighet er forkjøla og uvel borte. Jeg måtte tenke litt og kom på at det ikke er mange ukene mellom hver gang jeg blir forkjøla.
Jaja, jeg slipper jo ihvertfall å bli frustrert når en ny sykdomsrunde kommer, fordi den forrige er allerede glemt.
Nei, men fra spøk til revolver, det er faktisk ganske ukult og rimelig upraktisk å være så glemsk som jeg er. Jeg glemmer alt av avtaler, tidspunkt, ting jeg skal gjøre, ting jeg har lyst til, ja egentlig alt som jeg burde huske og det er frustrerende når jeg til stadighet glemmer hvorfor jeg gikk inn i ett rom, eller om jeg har gitt Zaphira og Tatou alle måltidene sine for dagen.
Jeg er i tankeboksen på å finne ett system som jeg kan bruke for å lettere huske ting, har ett par ideer, men så var det bare å huske å bruke hjelpemiddelene jeg skal finne opp for å huske ting da.
Galgenhumor er viktig.
Håper du som leser får en fin helg ❤
Etpsyktinnblikk 