Jo lengre pausen ble, jo større og vanskeligere ble skrittet for å skrive noe her igjen. Det var aldri meningen å ta en pause, det bare ble slik, men selv om det er over en måned siden jeg skrev noe her sist har det vært flere innom hver eneste dag for å se om jeg har kommet med nye ord, og det setter jeg utrolig stor pris på!
Jeg kan ta en rask oppsummering av turen, jeg storkoste meg og det er faktisk den friskeste turen i forhold til spiseforstyrrelsen jeg har hatt på mange år. Istedenfor å bruke energien på å telle kalorier ble den brukt på å nyte dagene og opplevelsene.
Jeg vil ikke si at jeg har bestemt meg for å bli frisk for forrige gang jeg sa noe slikt gikk ting nedover og jeg hadde min verste periode på lenge. Det jeg derimot kan si er at jeg er godt inne i recoverymodus og jeg akter å kjempe for en hverdag der spiseforstyrrelser ikke har den største makta.
Jeg tror kanskje det er mulig å bli frisk fra en spiseforstyrrelse, men når den i mitt tilfelle har vært tilstede i varierende grad og forskjellige former over halve livet mitt er det vanskelig å se for seg at man kan bli helt frisk, ihvertfall fra tankene som følger med et vanskelig forhold til mat og kropp.
Time will show I guess.
Den siste måneden har vært litt tung, energien har forsvunnet og jeg har vært litt trist, noe som ikke er noe særlig. Det har nok litt med mørketida, men redselen for at jeg er på vei langt nedi en grop igjen sitter dypt. Jeg håper virkelig jeg slipper en runde til med Mr. Depresjon for det orker jeg bare ikke!
I dag har jeg bursdag. Jeg fyller 24 år, og det er både rart, vanskelig og litt godt. Saken er den at det er 12 år mer enn hva barnet Håp trodde hun kom til å bli, og det vekker tankekaoset. Jeg sovnet ikke før halv tre i natt fordi jeg hadde så mye tanker og uro i forhold til bursdagen min og det at jeg må plusse på ett nytt tall på alderen min.
Jeg skal prøve å gjøre dagen finest mulig, klokka elleve blir jeg hentet av mamma for å ha bursdagsfrokost sammen med henne, og i ettermiddag kommer søs, svoger og tantegull for å feire. Ikke minst kommer også lillebror endelig hjem, han dimmer fra millitæret i dag og skal feire jul sammen med oss. Det skal bli fint ❤
Etpsyktinnblikk 