Ups and downs

De som kjenner meg vet at jeg sjelden blir sint eller utrykker sinne mot andre enn meg selv, men vet du hva? Akkurat nå er jeg forbanna på livet og psykdom. Jeg brukte så mye krefter på å kjempe meg tilbake til glede og livet, og nå har jeg falt lengre ned enn jeg helst vil innrømme til noen, hverken til meg selv eller andre.

Det gjør meg både sint og veldig lei meg at uansett hvor hardt jeg kjemper og prøver så kommer psykdom og ødelegger.

Jeg ville så gjerne si at 2014 var et godt år, for det var det jo egentlig, men så kommer Mørket og blender for øynene mine og gjemmer de positive opplevelsene fra året som gikk bak ekstreme negative tanker.

Jeg vil ikke ha det slik, og jeg nekternekternekter å miste alt av livslyst og motivasjon, så nå vil jeg prøve å sette i gang Prosjekt Glede.

Jeg aner ikke hva som må til eller hva som hjelper enda, men jeg har ikke andre valg enn å finne det ut underveis.

Jeg tenkte å prøve å gjøre mer av det som hjalp meg i fjor og som ga meg glede, og jeg har veldig lyst å komme meg på endel små fjellturer igjen, men når bare det å sitte oppreist i en stol krever mer energi enn det man egentlig har, og en liten tur med Tatou kjennes ut som om man prøver å bestige Mount Everest, sier det seg selv at man må begynne i det små.

Jeg vil skrive en liten oppsummering av 2014 snart og se tilbake på et år med forandring og forbedring, men jeg må gjøre det en dag jeg klarer å se litt forbi Mørket, slik at jeg faktisk klarer å forstå at det var veldig mye positivt med 2014.