One more try

Hva er det du holder på med Håp? Du skulle jo bli fri(sk) fra Matmonsteret, har du glemt det eller?

Nei, jeg har ikke glemt.

Jeg ser hvor utrolig mye jeg har mistet på grunn av dette tilbakefallet og hvor mye sterkere Mørket ble jo mer plass Matmonsteret fikk.

Det var ikke verdt det.

Det har gått en stund siden sist jeg skrev, og jeg nærmer meg med stormskritt tittelen som Tomånedersinnlagtpasient.

Det er ingen tittel å juble hurra for, spesielt når man ikke vet når hjemreisen blir heller.

I påsken hadde jeg riktignok min første overnattingspermisjon og siden har jeg hatt to netter hjemme i uka oppdelt i to permisjoner. Denne uka hadde jeg min første todøgnsperm. Det er derimot noe å juble litt høyt for, for det vil med andre ord si at ting går framover.

Jeg har så smått begynt å se at å gå uten mat ikke er noe alternativ – OG det finnes jo så mye digg mat å spise, så hvorfor skal man pine seg igjennom dager med Sult som er helt forferdelig?

Ok ok, så dere skjønner kanskje at skuta har snudd, at jeg har latt Fornuften seire oftere og oftere i det siste i forhold til forrige innlegg? Det stemmer.

Jeg SKAL bli fri(sk)

Jeg jobber hardt for tiden, så hardt at angsten noen ganger er så intens at jeg bare vil forsvinne, trykke på spoleknappen og stoppe opp når ting er bedre igjen. Det går dessverre ikke, så om jeg så må gjemme meg under kjøkkenbordet på kjøkkenet her fordi det er det eneste som virker trygt når angsten herjer så får det bare være. (Ja, det har faktisk skjedd)

Jeg fikk i oppgave til mandag å finne noen delmål og et sluttmål med oppholdet her framover, og det har gitt meg mye å tenke på. Fjortendagersmålet er ihvertfall å gå tre dager sammenhengende der jeg beholder all mat/ikke spise/spy, noe jeg ønsker så inderlig, men som er veldig vanskelig å gjennomføre. Jeg har hatt mange todager i det siste, men den eneste gangen jeg klarte tre dager så langt i år endte opp med en overdose den fjerde dagen.

Jeg vil så gjerne klare dette, værsåsnill, gi meg styrke til å slå spiseforstyrrelsen i bakken en gang for alle.