Dagene flyr avsted og i morgen har jeg vært utskrevet i to uker allerede.
Den første uka var utfordrende med tanke på mange ting og når Mister Depresjon presset ekstra hardt på, ble ting ekstra vanskelig. Grunnen til at Mørket tok overhånd igjen var nok mye på grunn av medisinendringer jeg gjorde siste dagen på dpset, men etter å ha snakket med Behandler i løpet av uka ble medisinene justert igjen og nå føler jeg meg heldigvis mye bedre.
I tiden som har gått siden jeg kom hjem har den ene aktiviteten avløst den andre, noe jeg egentlig trives med, men jeg må bare passe på å ta nok pauser innimellom slik at jeg ikke går på en smell igjen, for det er jeg nemlig ikke så flink til. Jeg liker ikke å kjede meg/sitte stille dag ut, dag inn så når jeg først har energi til å gjøre ting utnytter jeg det til det fulle. Dager som har bestått av å ligge i en seng hele tiden ligger i ferske minner, så det er så herlig å klare å gjøre forskjellige ting igjen!
Mest av alt er jeg glad for at kreativiteten har funnet meg igjen, den er en så stor del av meg og det er så sårt når den forsvinner. Kvelden i dag har blant annet blitt brukt til å fylle hele Huset mitt med nydelig gass/lakk lukt – kanskje ikke så populært blant alle, men veldig veldig gøy 😀
Som dere ser på bildet snakker jeg om spraymalingskicket mitt, dette er en smakebit av det jeg holder på med, nå er det nemlig verandaen min som er prosjektet i fokus. Dere skal få se bilder når det er ferdig hvis det er ønskelig.
Forhåpentligvis er også lukta som nå ligger i bakgrunnen i hele Huset svakere i morgen, hehe.
I går lagde jeg denne nydelige saken til middag
Det er en rødbetburger med salat, mango og jordbærsalat, valnøtter og gojjibær. Det smakte fortreffelig og frister veldig til gjentagelse. Bra at fryseren min er full av diverse hjemmelagde godbiter jeg lagde i helga. Kikertburgere, rødbetburgere, søtpotet og vegansk fetaost pølser, og rødbetpølser skal bli godt å ta fram i løpet av sommeren. Hvis det holder så lenge da, hehe, for det er veldig godt.
Ironisk nok er matlaging og mat en av mine store interesser og jeg elsker å teste ut forskjellige oppskrifter og lage mine egne varianter. Det jeg kan meddele når det gjelder Matmonsteret er at det heldigvis holder på å krympe igjen. Jeg gikk ganske raskt ned ganske mange kilo for noen måneder siden, og den siste måneden har jeg ganske raskt gått opp igjen mange kilo. Jeg vet faktisk ikke hvor mye det er snakk om for jeg, hold pusten, har ikke veid meg på to måneder!! DET er en stor bragd for ei som veide seg opptil tretti ganger daglig i flere år! Jeg føler meg som en hval nå, men for å være ærlig følte jeg meg ikke en smule bedre når kroppen var mye lettere, og jeg prøver å akseptere kroppen min for det den er, sjelen sitt hjem og et fantastisk system som gjør at alt i meg funker og som gjør meg Levende. Dette er kortversjonen selvsagt, det er ikke barebare å akseptere dette, men jeg prøver virkelig!
Har dere sett noe så skjønt forresten? Zaphira er nydelig og akkurat nå ligger hun ved føttene mine og passer på. Hun er god hun.
Han her er jo minst like skjønn, beste Tatou må jo nevnes han også. Han har vært hos meg siden fredag i forrige uke, men i natt er han hos foreldrene mine som forøvrig kaller seg Bestefar og Bestemor til Tatou. Det er litt artig at de har blitt så glade i han de også.
I morgen tidlig kommer søs og tantegull, de var her i går også, jeg er heldig som får se dem såpass ofte. Det som er spesielt med morgendagen er at vi på dagtid skal finne på noe alle tre, mens på kvelden skal tantegull overnatte hos mamma og pappa/bestemor og bestefar, og søs skal overnatte her. Det blir kjekt, det er første gang søs skal overnatte hos meg og det er første gang på veldig lenge at det bare blir oss to uten unger eller svoger på slep. Jeg og søs har et veldig nært forhold, det fikk seg et knekk etter overdosen i mars fordi søs ble så lei seg og det var ekstra sårt fordi jeg akkurat hadde kommet hjem etter en (FIN!) hyttetur med søs, svoger og tantegullene, men det holder på å ordne seg nå og det er jeg evig takknemlig for, det siste jeg ønsket var nemlig å såre noen selv om det naturligvis var umulig å unngå. Jeg vet faktisk ikke helt hva som skjedde den kvelden, alt ligger i en tåke, men det var ikke planlagt. Ikke bevisst ihvertfall.
Jeg har mye på hjertet, det er mye som skjer for tiden, men nå avslutter jeg for i kveld, det er jo måte på hvor lange innlegg jeg skal skrive.
Etpsyktinnblikk 