Det første der kinnene er hovne fordi du kaster opp tolv ganger i døgnet, energien borte for du har ikke fått i deg næring på to uker, blikket fullstendig tomt, og livslysten erlik null?
Eller bilde nummer to, der smilet er kommet tilbake og du har lyst å vinne kampen kalt livet? Du kan smile, le, være høy på livet og kjenne ekte glede. Du spiser når du er sulten og smaker på snacks, men stopper når det er passelig inntatt.
Jeg er på vei ut i ett liv jeg ikke har kjent siden jeg var ni år gammel.
Livet mitt har langt i fra vært en dans blant roser, det har heller vært som å løpe på torner.
Jeg var bare ett barn første gang Mørket kom og tok meg til fange. Det var dessverre bare begynnelsen på det som skulle vise seg å bli en livslang følges(u)venn ved navn Psykisk sykdom. Jeg har vært syk så lenge jeg kan huske, det friske er lenge siden, men jeg jobber ræva av meg for å få en hverdag som både er fin og håndterbar selv med sykdom på slep. Dette er min vei mot ett lysere liv og alt som skjer underveis former min historie. Bli gjerne med på reisefølget, klem Håp<3
Vis alle innlegg etter Etpsyktinnblikk
Etpsyktinnblikk 