Enten så går det bra eller så går det over

Da har jeg vært hjemme en uke allerede. Fy som jeg savner ferietid i Tyrkia, men jaggu er ikke kofferten pakket i dag og i morgen tidlig er jeg visst på reisefot igjen.

Kanskje dere husker at jeg sa at det snart var tid for en STOR utfordring for litt siden?
Vel, i morgen setter jeg kurs mot Charlottenberg og jeg vet faktisk bare hvem fire av ni i reisefølget er!

Dagsenteret spurte meg nemlig i mai via Mail om jeg ville hive meg med, og på det tidspunktet var jeg fortsatt innlagt men med hjemreisa planlagt. Primær frarådet meg faktisk å dra, hun mente jeg burde komme meg litt opp på beina igjen først, men – staheten selv *løfter en hånd*, meldte seg på likevel.

For å være ærlig har jeg ikke tenkt så mye på turen fordi jeg trodde jeg kom til å feige ut, og det var faktisk først på onsdag jeg tok den endelige avgjørelsen om å bli med, men nå blir det altså tur på meg.

Magen knytter seg og jeg er rimelig nervøs, men forhåpentligvis kommer det til å gå bra. To netter på hotell og hjemkomst på onsdag kveld. Jeg holder fast i det min gamle psykolog sa før Rørosturen i fjor :

Enten så går det bra, eller så går det over ❤

Tror mamma er minst like spent som meg, jeg har nemlig slitt med store angstanfall i det siste og så har jeg jo sluttet med injeksjonen og virkningen er i ferd med å gå ut av systemet.

Velvel, jeg får vise henne at det er viktig å stadig utfordre seg selv for å klare å komme videre.

Kryss fingrene for at dette går bra da dere 🙂