Jeg biter bokstavelig talt tennene hardt sammen og prøver å strikke vekk skadetrangen en og en maske om gangen.
Kvelden har vært veldig vanskelig, og bare for en time siden trodde jeg ikke at jeg kom til å klare å holde ut uten å selvskade, MEN jeg har fokusert på strikketøyet i hele kveld og selv om hodet spinner, kroppen sjelver og jeg er fysisk kvalm av vondtheten inni meg så har jeg klart det.
En stor del av motivasjonen er nemlig at konsekvensen av en selvskadingsepisode til er at jeg ikke får være på denne åpne avdelingen lengre og må først på mottak for så å sendes på en lukket post og det orker jeg ikke!
Så her strikkes det i høygir.
En positiv ting er jo at jeg faktisk får til å strikke selv om situasjonen er som den er nå, og den siste måneden har jeg hatt storproduksjon av diverse ekstrajulegaver til familien. Kreativiteten gir meg utrolig mye og nå når jeg bruker den ekstra som mestringsstrategi må jo det bare sees på som ett pluss 🙂
Etter middagstider kom mamma innom en tur og vi dro til garnbutikken drr jeg fikk utstyr av henne til neste prosjekt. Beste mamma ❤ Julen begynner visst tidlig i år, jeg skal nemlig straks begynne på en stor julenisse bare jeg får gjort ferdig raggene jeg holder på med nå, og heldigvis har hardt arbeid og full konsentrasjon lønt seg for nå har jeg bare tåfellinga igjen.
Jeg kjemper med nebb og klør for å komme meg litt ovenpå igjen!
Etpsyktinnblikk 