Det ble ikke helt slik som jeg hadde håpet på. Noen ganger er det dessverre sånn.
Jeg sitter å hører på de snakke om at Halloween er en tullete feiring, og ikke burde feires.
I mitt stille sinn gråter jeg, men prøver å fortelle meg selv at jeg har jo alltids neste år.
Det ble ingen feiring i dag.
Jeg prøver å tenke at det bare er en helt vanlig dag, og hopper dermed over min største festdag etter julaften.
Det er sårt, jeg skal ikke nekte for det, men slik ble det bare.
Årets Halloween tilbringes på sykehuset.
Jeg er sliten i dag, og har hatt mine demoner å kjempe mot som vanlig, men jeg fikk meg en snartur ut på kafe i formiddag og var en kort tur hjemmom for å hente litt forskjellige ting.
Heldigvis er det trygge folk på jobb hele helga, det hjelper.
Jeg bruker veldig lang tid på å bli trygg på folk og det er ikke så ofte jeg stoler nok på noen til at jeg klarer å snakke om hva som plager meg, derfor er det godt når de jeg har blitt trygg på er på jobb.
Det er jo litt rart i og med at jeg skriver her for alle og enhver som vil lese, men helt siden jeg var liten har jeg hatt mye lettere for å uttrykke meg skriftlig enn å si hvordan jeg har det med munnen min.
Jeg liker godt å skrive, både for meg selv og for dere her.
Takk for at du leser ❤
Etpsyktinnblikk 