Hei og hopp, da var det visst gått noen dager siden sist jeg skrev.
Det ble baking, men det ble utsatt til fredagen. Siden jeg synes det var så gøy og bake igjen ble det likeså godt to runder med colapinnersom smakte veldig godt.
Det var faktisk første gang på over tre uker at jeg var hjemmom, og det var litt rart, men nå må jeg bare bli vandt med tanken om å være hjemme en stund for julestengingen nærmer seg med stormskritt.
Ja, faktisk er det bare i dag, onsdag og torsdag igjen før vi på fredagen blir overflyttet til det andre dpset.
I går var jeg og primær S effektive for allerede før klokka slo tolv hadde vi vært på besøk på dpset i byen, og tilbake igjen så det ble mye kjøring på morgenkvisten.
Jepp, jeg har etter å ha tenkt meg om, sagt ja til å være dagpasient på det andre dpset.
I utgangspunktet er det bare snakk om tre dager fra ti til seks, fordelt utover de sytten dagene avdelingen her er stengt.
Jeg kjenner at det knytter seg litt i magen bare ved tanken på alle utfordringene jeg må møte i jula, men jeg håper at det går noenlunde bra.
Jeg har jo liksom ikke noe annet valg.
Missforstå meg ikke, jeg gleder meg til jul, men denne julen blir nok fyllt med litt flere utfordringer enn jeg helst skulle sett.
Klokka ti skal det være ett møte med mamma, Huset mitt og kontakten min her da vi skal diskutere hvordan jula skal gå lettest mulig.
Pust. Det ordner seg nok.
Etpsyktinnblikk 