For å klare å holde ut gjennom julestengingen og permisjon har jeg kjørt ett litt for hardt løp.
Missforstå meg ikke, jeg har kost meg i jula sammen med dyrene mine og familien og i Fargekaoset, men jeg er som jeg har nevnt tidligere, ikke så god på balanse mellom aktivitet og hvile.
I går smallt det.
Julepermisjonen fikk en brå avslutning etter ett besøk på legevakta for å lappe meg sammen igjen, og jeg har siden i går kveld vært på dpset som er åpent.
Heldigvis slapp jeg mottak, og jeg har blitt tatt godt i mot her selv om det er rimelig skummelt å være på en relativt ukjent plass.
Jeg detter
Gang på gang på
gang på
Gang
Jeg er sliten
Men
Jeg reiser meg
Opp
Fjerner småsteiner fra hendene
Mine
Og sier
Jeg skal fortsette å
Kjempe
Jeg skal bli
Glad igjen
Det var jo ikke sånn det skulle bli, men sett bort i fra gårsdagens episode har det gått mye bedre enn jeg og de rundt meg trodde jula kom til å gå.
Nå skal jeg være her til tirsdag og da åpner endelig mitt dps opp igjen, noe jeg ser veldig fram til.
Jeg trenger å hente inn nye krefter igjen nå og slappe litt av i trygge omgivelser.
I formiddag har jeg brukt tiden til å strikke litt og fått sett siste halvdel av Olsenbanden filmen som gikk på tv.
Planen for resten av dagen er vel omtrent det samme, men jeg merker at jeg trenger å sove litt etter middag før jeg setter i gang med strikkeriet igjen.
Jeg fortsetter å kjempe mot en bedre hverdag.
#psykiskhelse #psykiatri #psykiatriblogg #åpenhet #tabu #håp #dps #jul #kreativitet #strikkelyst #strikking #avslappning
Etpsyktinnblikk 