Fallhøyden var for stor

For å klare å holde ut gjennom julestengingen og permisjon har jeg kjørt ett litt for hardt løp.

Missforstå meg ikke, jeg har kost meg i jula sammen med dyrene mine og familien og i Fargekaoset, men jeg er som jeg har nevnt tidligere, ikke så god på balanse mellom aktivitet og hvile.

I går smallt det.

Julepermisjonen fikk en brå avslutning etter ett besøk på legevakta for å lappe meg sammen igjen, og jeg har siden i går kveld vært på dpset som er åpent.

Heldigvis slapp jeg mottak, og jeg har blitt tatt godt i mot her selv om det er rimelig skummelt å være på en relativt ukjent plass.

Jeg detter

Gang på gang på

gang på

Gang

Jeg er sliten

Men

Jeg reiser meg

Opp

Fjerner småsteiner fra hendene

Mine

Og sier

Jeg skal fortsette å

Kjempe

Jeg skal bli

Glad igjen

Det var jo ikke sånn det skulle bli, men sett bort i fra gårsdagens episode har det gått mye bedre enn jeg og de rundt meg trodde jula kom til å gå.

Nå skal jeg være her til tirsdag og da åpner endelig mitt dps opp igjen, noe jeg ser veldig fram til.

Jeg trenger å hente inn nye krefter igjen nå og slappe litt av i trygge omgivelser.

I formiddag har jeg brukt tiden til å strikke litt og fått sett siste halvdel av Olsenbanden filmen som gikk på tv.

Planen for resten av dagen er vel omtrent det samme, men jeg merker at jeg trenger å sove litt etter middag før jeg setter i gang med strikkeriet igjen.

Jeg fortsetter å kjempe mot en bedre hverdag.

#psykiskhelse #psykiatri #psykiatriblogg #åpenhet #tabu #håp #dps #jul #kreativitet #strikkelyst #strikking #avslappning

Reklame

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s