Da var jeg endelig tilbake der jeg trenger å være akkurat nå, nemlig «mitt» dps.
Jeg er veldig glad for at det åpnet igjen i dag og jeg ble møtt med noen gode klemmer og det betyr masse.
Primær fra Huset mitt kjørte meg inn og hjalp meg å pakke ut, så heldigvis slipper jeg å tenke noe mer på det. Nå ser jeg heller de tingene jeg mangler, haha.
Faktisk så sa ene S når hun kom inn på rommet mitt for å ta en prat at hun trodde jeg kom til å ha med meg mer 😂 Haha, hun sa også at det nok kommer etterhvert og det har hun nok rett i kjenner jeg meg selv rett.
Her på dpset er jeg så heldig å ha to S’er som gode støttespillere og det er jeg evig takknemlig for!
Jeg har også rukket å ha en samtale med Behandler og primær S, og nå kom jeg akkurat ut fra badet og en etterlengtet lang dusj.
Jeg følte meg nemlig like skitten og ekkel som en søppelsekk da det fristet lite å dusje på det andre dpset for der deler man bad, og i tillegg hadde jeg ett lite klesutvalg så klærne fra i går ble brukt både i natt og i dag 😅
Nåja, jeg hadde jo med meg nattklær da, men i går kveld var jeg så sliten at jeg ikke orket tanken på å stå opp fra senga igjen for å skifte.
Nå er jeg derimot endelig nystelt, og jeg har fått lakket neglene på tærne også, de på fingrene tok jeg i går.
Jeg er ganske sliten etter noen tøffe dager, så kvelden skal brukes til å slappe mest mulig av.
Men
Det verken jeg eller noen andre som sliter må glemme er at det alltids finns håp, og selv hvor mørkt det kan kjennes ut til tider så blir det lettere igjen.
Enn så lenge må man bare holde ut og kjempe med alle krefter man har.
Som tatoveringen min på håndleddene mine sier: Keep Fighting
(I will)
#psykiskhelse #psykiatri #psykiatriblogg #etpsyktinnblikk #håp #helse #ståpåvilje #keepfighting #sliten #klem #takknemlighet #flinke #helsearbeidere