Planen var jo å skrive ett nytt innlegg ganske så snart etter det forrige.
Det skulle inneholde den kjekke aktiviteten jeg gjorde sammen med støttekontakta mi på torsdag, men slik ble det ikke.
Jeg ble ganske dårlig etterpå og helga har vært beintøff, med mye vanskelige symptomer.
Både jeg og personalet har jobbet ræva av oss for å unngå en ny selvskadingsepisode, og vi(jeg) har faktisk klart det!
Jeg er veldig takknemlig for all hjelp og støtte jeg får, selv om jeg ofte ikke føler at jeg fortjener all godheten.
Det med selvskading kan nok være ganske fjernt for de som ikke selv har kjent trangen på kroppen.
Å frivillig skade seg selv og forårsake smerte? Det høres jo helt banalt ut. Det er jo det også, sånn egentlig, men se for deg dette:
Hele kroppen din brenner av smerte og angst, det gjør så vondt inni deg at du vet ikke hvor du skal ta veien hen, og det eneste du vet som hjelper der og da, er å påføre deg selv skade.
Selv om du vet at det er en kortvarig lindring, så klarer du ikke tenke på noe annet. Først når du skader deg får du puste igjen.
Nå er det ikke sånn at slle som selvskader opplever det på samme måte, men dette er min opplevelse av skadetrang.
Det er helt jævlig å ha det slik, og jeg kjemper med alt jeg har for å ikke falle for fristelsen for som avtalen er med dpset, blir det blod så blir jeg overført til mottak og dit vil jeg absolutt ikke!
Det har som sagt vært noen veldig tøffe dager og helga ble ikke helt som jeg så for meg.
På søndag, altså i går skulle jeg egentlig til bygda og søs, og stå på skøyter med tantegull, men som personalet sa, det er ikke vits i å utfordre skjebnen. Ikke nå ihvertfall.
Foreldrene mine kom en liten tur innom ihvertfall før de dro videre til søs, og det var koselig med et lite besøk.
Jeg håper jeg får tatt igjen samværet med familien denne uka, jeg savner både tantegull, søs, dyrene mine og resten av gjengen veldig.
Forhåpentligvis lettner stormen sakte men sikkert snart.
Men nå skal jeg slutte av med litt positivitet, og si hva jeg og støttekontakta mi gjorde på torsdag.
Vi gikk nemlig på ski!
Hehe, jeg er ikke akkurat født med ski på beina for å si det mildt, men gøy var det og folkens, jeg datt ikke en gang til og med. Før vi stroppet skiene på føttene var både jeg og støttekontakta mi sikker på at jeg (og hun) kom til å dette i løpet av de fem første meterene 😂
Vi holdt på å le oss ihjel av det siste bildet, og jeg må ærlig innrømme at vi sneik oss unna😇
Haha, en parkeringsautomat i gokk?
Jaja😂
Hadde vi vært der en hel dag så hadde vi nok betalt da, men for en time og det kostet femti kroner? Nope.
#psykiskhelse #mentalhelse #psykiatri #psykiatriblogg #tabu #åpenhet #selvskading #ståpåvilje #håp #positiv #tenking #takknemlig #ski #aktivitet #skitur #detblirbedre
Etpsyktinnblikk 