Når man mister seg selv

På ett tidspunkt husker jeg at jeg skrev og virkelig følte det, «jeg er meg selv, men noen ganger ikke»

Med det mente jeg at når psykdom sto på som verst så mistet jeg meg selv.

I den senere tid har det heller vært motsatt, jeg har følt at psykdom er alt jeg er, og det stemmer jo ikke.

I bedre perioder så får jeg ett større glimt av hvem jeg er, hva den friske delen av meg liker.

Jeg er fargerik, både på den ene og den andre måten.

Jeg liker å gå i fjellet, jeg liker å klatre, jeg liker å skyte med pistol (😁), jeg liker å være aktiv.

Jeg elsker dyr, og hjertene mine (hunden og katten min) betyr alt i verden, jeg elsker familien min høyt og vet ikke hvor jeg hadde vært uten dem.

Jeg er kreativ, jeg er åpen, jeg er fri.

Jeg elsker å reise, å oppleve verden.

Men

Jeg skjønner også veldig godt hvorfor jeg identifiserer meg mest med det psyke, for det er jo alt jeg har kjent til siden jeg var ett barn.

Hvem er jeg uten sykdom?

Hvor hadde jeg vært i livet hvis jeg ikke hadde blitt syk?

Det å tenke slike tanker fører ingenting godt med seg, men det er jo klart man undrer innimellom.

Nå prøver jeg å godta at jeg ble syk, og gjøre det beste ut av situasjonen.

Jeg prøver å ta vare på de gode stundene, de tingene og opplevelsene som gjør meg til meg, selv om jeg har psykdom på slep.

Det fineste noen noengang har sagt til meg var før Metallica konserten jeg var på med en venninne i 2014, og en kompis av henne sa:

Du er så fargerik du Nadine-Zaphira at jeg er sikker på at du lyser i mørket.

Klærne mine var sorte, håret likeså, men personligheten min var den samme som nå, bare litt friskere.

Det var ett veldig fint komplimang for en fargeklatt som meg selv.

Nå har jeg ikke lengre kontakt med denne venninnen, og det er bittersøtt, for det var noe fint og noe vanskelig med det vennskapet, men jeg fant ut at det ikke er vits i å være vennermed noen som hele tiden prøver å forandre meg.

Nå sier jeg heller

Jeg er meg selv, og ingen andre.

Det har kostet å være utenfor den standarboksen samfunnet forventer at man skal tilhøre, men vet dere hva?

Det er tusen ganger bedre å være seg selv fullt ut enn å måtte forandre det man liker med seg selv fordi andre ønsker det.

Vær dere selv, selv om det noen ganger er vanskeligere enn å være a4.

Det er verdt det.

Jepp, dagensvisdomsord fra meg, og nå skal jeg avslutte med gullkornet tantegull sa på lørdag når vi satt i bilen, og jeg og søs småhumret av alt det rare som kom ut av munnen hennes.

-Ka ler dokke av?

«Nei, mamma va så morsom så vi måtte le litt»

–Man skal ikke le av hverandre, de e ikke snilt, man skal le sammen av nokke

Tre år og allerede så klok.

Vi må ta kunnskapen til barna til oss, de har veldig ofte rett.

💚Lag en god dag💚

(Seek and find Happiness)

#kunnskap #medmennesker #åpenhet #syk #psykiskhelse #mentalhelse #psykiatri #psykiatriblogg #positivitet #tabu #tabuer #tanker #gullkorn #barnemunn #klokskap #aktiv #frisk #håp