Hukommelsens monster

Hei og hopp, da var nok en uke gått.

Det er sprøtt hvor fort ukene går og minst like ille er det hvor mye av ukas innhold som forsvinner fra hukommelsen min.

Det er ikke særlig kult å ha en samtale med noen og så blir temaet tatt opp noen dager senere og man ser seg nødt til å nikke og smile og late som man vet hva personen snakker om.

Hukommelsen min har aldri vært spesielt god, men det siste halve året har den vært spesielt ille.

Jeg husker liksom ikke hva jeg gjorde i går en gang og må minnes ofte på gjøremål og planer som er lagt, samtaler jeg har hatt og ting jeg har sagt. (Steik, i dag er jeg flink til å rime 😂)

Du forstår sikkert at det er slitsomt, og forklaringen jeg har fått er at hjernen min har nok med å huske de «viktige» tingene, alt annet luker den bort.

Menmen, man blir vandt med det også.

Dette har vært en tøff uke, men jeg har også hatt noen gode stunder og opplevelser.

Jeg har vært med på begge turdagene til avdelingen og det har vært godt med litt nye omgivelser selv om Angsten har vært med i sekken.

På tirsdag var vi som vanlig nede ved elva i gapahauken og på onsdag var vi en plass jeg ikke har vært før, men som absolutt skal besøkes flere ganger.

Vi var nemlig på Sjongshelleren, en hule i fjellveggen som stammer fra langt, langt, langt tilbake.

Vi tente bål og hadde lunsjen vår der oppe, noe som var skikkelig koselig.

På fjellveggene var det skrevet hundrevis av navn fra årenes løp, og neste gang jeg skal opp dit skal jeg ha med meg sprayboks og printe navnet mitt til evig tid jeg også.

Lenge leve rebellen 😎

I ettermiddag kommer mamma en tur på besøk, jeg har nesten ikke sett noen andre enn personalet denne uka så det skal bli kjekt.

Jeg tror jeg må sende en melding og be henne ta med Tatou, jeg savner han så og har ikke sett han på kjempelenge. Jeg trenger litt pelsterapi i dag ja.

Dagen i dag er foreløbig den beste jeg har hatt på lengre enn langt og det er deilig det. Endelig får jeg slappet av litt og hentet inn litt nye krefter til neste kamp.

Nå vet jeg jo innmari godt at dette kan skifte fort så jeg nyter hvert sekund.

Nå skal jeg enten bevege meg bort til kortlagingsbordet mitt eller fortsette med litt strikketøyet jeg har liggende ved beina mine.

Først skal jeg ihvertfall ta meg en kopp kaffe og en røyk før jeg tar bestemmelsen. Haha, livets valg altså.

Vi snakkes ❤

Reklame

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s