Dere fikk kanskje med dere at jeg skrev i forrige innlegg at jeg har bakt boller (og knekkebrød) på formiddagen?
Vel, det betyr jo to ting.
For det første fikk jeg (nesten) ferske knekkebrød til kvelds og for det andre betyr det at jeg var på avdelingen = ingen turdag på meg slik det er på dpset på onsdager.
I forrige uke under samtale med Behandler og Primær S ble vi nemlig enige om å sette turdagene og torsdagsgruppa litt på vent.
Jeg er ikke sterk nok (enda).
Det suger for å si det mildt, jeg vil jo oppleve ting, men samtidig krever det for mye akkurat nå til at det positive veier opp for det negative.
Huff, jeg som var så gira for å prøve meg..
Jeg skal fortsatt være med på En sunnere hverdag da, tur/opplegget på tirsdagsformiddagene.
På lørdag var jeg jo som sagt hjemme hos foreldrene mine og det var faktisk første gang siden jul at jeg var hjemme hos noen andre enn avdelingen.
Jeg har enda ikke vært hos søs, og ikke i mitt eget Fargekaoset siden jul heller.
Det svir litt, det gjør det, men forhåpentligvis blir det mer av det framover.
Jeg skal ihvertfall en tur til foreldrene mine nå på lørdag som kommer igjen.
Først kommer Støttekontakt og vi skal ordne noen småting.
Blant annet skal jeg hente ut to pakker som jeg gleder meg veldig til, litt er morsdagsgave og litt (haha, kanskje mye) er til meg.
Dere skal få se hva det er når jeg har fått pakkene.
Kan gi ett lite hint uten å røpe for mye, det er av den kreative sorten 😄
I dag tror jeg kanskje at jeg har gjort to ting som gjør andre glad, det ene var jo bolleoverraskelsen og så fikk jeg jaggu hivd meg rundt og gjorde ferdig ett kort som jeg fikk sent avgårde nå i kveld.
Det er liksom ikke alltid de store tingene man trenger å gjøre for at andre skal få ett smil om munnen.
Små gleder, de er minst så viktige de som de store 💖
Skadetrangen har vært dominerende den siste uka og jeg har ærlig talt ikke vært sikker på om jeg skulle klare å holde ut til tider, det har vært så veldig intenst. Søndag var den absolutt verste, jeg hadde *skjelveristekvalmknusekoppertanker*
Men
Jaggu klarte jeg å styre unna med litt (mye) hjelp.
Jeg er faktisk litt stolt og selv om det føles feil så er det faktisk lov å være stolt av seg selv innimellom.
Ja
Det
Er
Faktisk
Det
Nadine-Zaphira 👊
I kveld har jeg sett idol, alltid nesten like kjekt, det er ihvertfall veldig deilig med litt avkobling.
Etter det var ferdig gikk jeg på rommet og satt i gang med å lakke negler og nå vasket jeg akkurat av ansiksmasken jeg tok på meg. Vel, jeg rev den av slik den skal og auauau, det kjenner man😂
I en hverdag med depresjonen på slep er det ikke alltid det er så lett å gjøre slike ting for seg selv men jeg skal prøve å komme inn i rutinen igjen. Jeg tror faktisk ikke jeg har tatt ansiktsmaske siden sist gang jeg skrev om det her for lenge siden 😳
Nå kjenner jeg at øyenlokkene har blitt skremmende tunge, sovemedisinene har vel kicket inn så i frykt for at dette ikke blir posta og fyker rett i arkivet så avslutter jeg her.
Natta ❤
Etpsyktinnblikk 