Jeg tror jaggu at jeg var en av de første Jon Blund besøkte på ruten sin i går jeg. Klokka kan ikke ha bikket mer enn kvart over ni før jeg var i drømmeland.
Jeg våknet riktignok rundt klokka to igjen og måtte ty litt til serier fordi jeg var for urolig til å sove akkurat da, men ellers har jeg i grunn hatt en god natt.
I går gjorde jeg to ting som var utenfor komfortsonen min, dog den ene litt større enn den andre.
Vi begynner med det minste, jeg satt på fellesstua og så på Sinnasnekkeren da en medpasient kom og lurte på om jeg så på/om h*n kunne skifte kanal og jeg trosset Angsten og sa sannheten, jeg ville jo se resten av episoden.
Angst 0 – 1 Håp.
Så til den litt større seieren, i helga har jeg nemlig funnet fram igjen skriveboka for meg selv og skrevet ned litt ting som ikke egner seg her. Det er veldig lenge siden jeg skrev for meg selv, og jeg vet jeg har nytte av det.
I går under samtalen med Behandler tok jeg med meg skriveriene til henne og lot hun lese det!
Det var veldig skummelt, men nyttig for begge parter tror jeg.
Jeg har mye lettere for å uttrykke meg med skrevne ord framfor å si de høyt, så framover skal vi prøve å fortsette med at jeg skriver.
Det er både for min egen del og for at Behandler skal skjønne litt mer av hva som foregår i det rare hodet mitt.
Angst 0 – 2 Håp 🎉
Nå i dag er det jo egentlig En Sunnere Hverdag (turdag), men jeg får besøk av primær fra Huset mitt nå i formiddag så da blir det ikke tur på meg.
Først skal vi snakke litt sammen, Primær S, primær fra Huset og meg selv, før det bærer avgårde til Vestnes (igjen). Haha, jeg blir jo rene Vestnestraveren nå som jeg er midt i mellom Ålesund og Vestnes 😂
Nå må jeg bevege meg inn på fellesstua igjen, jeg står nemlig fast på strikkefronten og da passer det perfekt at Strikkeguru S er på jobb. Hun hjelper gjerne og takk og lov for det.
So long💖
– Håp
Etpsyktinnblikk 