Det ble visst en ufrivillig pause i skribleriene mine her inne.
Hele meg tok visst en gravesegnedsåvidthodetovervannetpause, den også veldig ufrivillig!
Jeg har ikke visst helt hva jeg skulle skrive, hvordan forklare uten å utlevere noen, men jeg kan si såpass at overnattingspermen på torsdag, som jeg forøvrig hadde gledet meg litt til, ikke gikk så bra. Det var utagering av medbeboer, noe som gjør meg veldig redd og ikkefungerende.
Det skjedde ikke noe selvdestruktivt, men jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke hadde helt kontroll. Jeg forsvant inn og ut av dissiasjons»anfall» hele natta og startet dagen halv to, altså med to timers søvn fra halv tolv. Ikke særlig godt for å si det slik. Det er faktisk såpass ille hjemme, (jeg bor jo i en døgnbemannet bolig for psykisk syke AKA Huset mitt som jeg gjerne omtaler det som), at jeg ikke vet helt hva som skal skje med boligsituasjonen framover. Noe må ihvertfall endres, jeg vet bare ikke hva. Man skal ikke bli verre av å bo hjemme på grunn av ytre omstendigheter, slik skal det ikke være. Heldigvis har jeg både Behandler, Primær S og Sekundær i tillegg til foreldrene mine i ryggen og etter påske må vi finne ut litt mer om hva som kan fikses, eller eventuelt ny måte å bo på. Er det en ting jeg ikke takler så er det nettopp uforutsigbarhet og utrygghet, noe som det er mye av akkurat nå.
Selv om jeg ikke vil forholde meg til det så stenger jo dpset mitt på fredag for påska, og nå har vi måttet legge en helt ny slagplan for å være hjemme funker ikke slik det er nå. Så nå er det planlagt at jeg skal ha basen på det andre dpset jeg var innom i jula og med noen permisjoner til foreldrene mine og også noen timer i Fargekaoset.
Æsj bæsj, jeg vil bare hoppe over de neste to ukene og komme tilbake til normalen igjen. Vel så vidt en hverdag stasjonert på en psykiatrisk avdeling er normalt da 🙈
Påskeferie my ass. Ikke mye ferie her i gården ihvertfall. Men som Primær S sa, vi valgte det nest verste alternativet så nå skal det krysses alt som krysses kan for at også dette går bra.
Pust Håp. Det er snakk om ti dager, det klarer du.
Jeg har vært ganske sliten siden permisjonen, og har hatt det ene «anfallet» etter det andre, men hei, det går jo over det også. Behandler sa så godt i samtalen i dag «alt du har jobbet for den siste tiden og fått ned anfallsantallet myye, det er ikke vekke selv om du nå har hatt ett tilbakefall. Tryggheten har blitt tryggere, det må du huske på.
Etter påske er det beinhard jobbing som står på planen. » Er du med på å farge våren i lysegrønt, håpets farge Nadine-Zaphira?»
Ja.
Det er mye spennende som står på tapetet, både med ny utredning fra scratch 🎉, noe jeg har drømt om lenge, og nå skjer det forhåpentligvis. Behandlingsplanen min har ihvertfall endret kurs med stabilisering og jobbing om hverandre.
Kanskje blir det traumebehandling også, det vet jeg ikke.
Vi har ihvertfall god tid på oss og skal ta tiden til hjelp for å komme igjennom det som må til for å få riktige diagnoser og hjelp.
Jeg fikk jo som jeg har sagt tidligere allerede som trettenåring stempelet som schizofren. Nå og de siste seks årene har den diagnosen skurret veldig både sett i mine øyne og i ett flertall forskjellige leger.
Missforstå meg ikke, jeg vet jo innmari godt at jeg er syk, og for øvrig spiller det ingen rolle hvilke diagnoser jeg kommer ut med etter utredningen, det viktigste for meg er at det som står i papirene mine er rett, både med tanke på skulle forstå meg selv bedre og også hvordan helsepersonell og andre for den saks skyld skal møte meg.
{Believe in me, sometimes the weak becomes the strong}
I går i vaktskiftet var jeg midt inne i ett anfall, og først satt bamsefarteamleder inne hos meg og så kom Strikkeguru S inn på ett tidspunkt. Jeg fikk ikke det helt med meg, men når jeg begynte å komme tilbake hjalp hun til med å trygge meg på her og nå og hun hadde til og med med seg en liten gave til meg! Ansatte har egentlig ikke lov til å gjøre slikt, men åå som det varmet! Hun hadde nemlig gått forbi ett kubbelys med en hodeskalle på og tenkt på meg. Det er så godt med slike personer som bryr seg mer enn bare en jobb som man er på ett visst antall timer i uka.
Jeg ble ihvertfall veldig glad, og det betydde mye❤
Nå er det visst middagstid så jeg får avslutte for denne gang, men jeg lover at det ikke skal bli så lenge til neste gang vi snakkes.
Klem Håp
#psykiatri #psykiskhelse #psykiatriblogg #mentalhelse #tabu #tabuer #åpenhet #utfordringer #håp #behandling #sykehus #helsepersonell #helter #diagnoser #spørsmålstegn #utredning #dissosiasjon #depresjon #angst #trygghet #ettpsyktinnblikk #innblikk #hverdag #glede #takknemlighet
Etpsyktinnblikk 