Sykehuspåske igjen

Da er min andre påske på rad som innlagt snart over.

I dag er jeg lei og sint på psykdom og alt det fører med seg. Jeg går glipp av så mye og det er så vondt. Ikke bare ett såkalt normalt liv, men det ga jeg opp for en evighet siden uansett, men jeg mister jo også det jeg i utgangspunktet har.

Jeg gikk glipp av Halloween, jeg mistet mye av jula og nå har jeg hoppet over påske også.

Jeg orker ikke være Supertante selv om det er det jeg ønsker mest i verden. Jeg fikk ikke oppleve påskeeggjakta med Tantegullene, ikke fikk jeg en tur på ski, ikke ble det spillkvelder på hytta med familien. Ikke har jeg sett en eneste film og jeg har ikke fått sovet i min egen seng med Tatou liggende med beina mine.

Jeg er så lei. Det er så sårt.

Jeg prøver så hardt jeg kan å tenke positivt, men det er ikke alltid like lett.

Jeg håper så inderlig at jeg snart blir bedre sånn at jeg får ta del i livet igjen. Det gjør bare så innmari vondt å stå på stedet hvil mens resten av verden suser avgårde i superfart.

Dagens utblåsning over, jeg måtte bare få det ut. Vi snakkes i en mer positiv tone snart ❤

Klem Håp