Veien tilbake til Latteren

Vil du ha en god pekepinn på at du legger deg tidlig? Jo, når man får en kommentar før klokka har passert halv ti der vedkommende sier Du er lengre våken i dag ser jeg, kanskje du får sove godt i natt da 😂

Joda, jeg er faktisk mer opplagt i kveld enn jeg bruker, noe som egentlig er litt rart med tanke på at dagen har vært litt vanskelig. Jaja, jeg tar den jeg, null problem.

Dette har vært en veldig rar uke i grunn, med glede og sorg, lettelse og utfordringer, opplevelser og anfall omhverandre. Det er vel kanskje likevel ett godt tegn i riktig retning for jeg har jo også vært der at det bare var negativitet og mørke som dominerte dagene mine, og selv om det er mer enn nok av det fortsatt så har jeg også fått blandet inn litt gryende optimisme og kampvilje oppi miksturen som former livet.

Uka begynte på det andre dpset, og på tirsdag var jeg endelig tilbake på "mitt" rom og med vante rutiner, personale og omgivelser. *tar ett lettelses sukk*

Jeg overlevde påskestengingen og selv om det ikke akkurat var en fornøyelse så kan jeg med en smule stolthet bekrefte at JEG ER 91 dager fuckings skadefri i dag!! 🎉👊🎉

Det har virkelig ikke vært lett å komme hit, men jeg har klart det.

Primær S sa til meg en dag denne uka det bor mye mer styrke inni deg enn du tror Nadine-Zaphira.

Det er vanskelig å ta innover seg, at andre ser og anerkjenner det vanskelige for det er ikke alltid like lett å se kampene jeg kjemper inni meg på utsiden nemlig.

Glede

På onsdag kom Støttekontakt og hentet meg igjen for ukas økt og gjett hva som sto på programmet? Haha, hint hint, videoen i forrige innlegg er ganske relevant.

For å si det sånn, jeg er mildt sagt ikke noe mester i balanse og er klønete Kløna, og jeg tror (vet) at Støttekontakt ikke var klar over hvor dårlig det sto til med rulleskøytekunnskapene mine for *trommevirvel* , vi bestemte oss for å kjøre over fjellet og stå på hjul over den nye Tresfjordbroa som åpnet for ikke så lenge siden. Type veldig stor og lang bro med opp og ned partier. For å si det sånn, det ble bruk for mye fysisk støtte fra Støttekontakt, heldigvis for begge to tror jeg så hadde hun ikke glemt gamle kunster og *nok en trommevirvel* Jeg tryna ikke EN gang en gang 😱🙌 Etterpå tok vi oss en velfortjent spisepause i solskinnet før vi snudde nesa i retning avdelingen igjen. Ok, nå kommer en hysterisk morsom opplysning, jeg klarte faktisk å lure mamma skikkelig med å si at jeg satt i ambulansen på vei til sykehuset fordi jeg hadde brukket begge armene mine og hun gikk fem på, kanskje litt for godt også, jeg fikk liiiitt dårlig samvittighet når jeg hørte hun holdt på å begynne å grine 😇 Naboen hadde visst hørt det helt inn til seg når jeg avslørte at jeg tulla, men heldigvis sluttet samtalen med latter. Og nå kommer en annen god opplysning. Jeg fant tilbake til Latteren igjen denne onsdagen. Jeg lo og jeg lo på min vaklende vei over broa, og det var så innmari innmari deilig! Missforstå meg ikke, jeg ler ofte, men det er veldig lenge siden latteren har kommet fra magen og spredt seg opp til øynene, hittils har det gått i harkende tørrlatter med tilholdssted hals.

Vil dere høre en gladnyhet til? Jeg har billetter til Maria Mena konserten som skal være i Ålesund den 20 april, og det er jeg og Søs som skal avgårde. Jeg gleder meg! Utfordring? Konserten begynner klokka ni, og som dere kanskje forsto av det som sto innledelsesvis så er det i seneste laget for tiden, haha, men det skal nok gå bra det og 😬

Nei, nå kjenner jeg hodet begynne å nærme seg bomull så jeg tror jeg avrunder her, men vi snakkes snart.

Sov godt

Klem Håp ❤

Reklame

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s