Jeg har visst vært offline en stund nå, både mentalt og her på det store, vide internettet.
Det har vært noen tøffe uker, med mye dissosiasjonsanfall og synkende humør. Eller, humørløs for å si det på en annen måte. Jeg er visst ikke i kontakt med følelsene mine nå, og har ikke vært det på en god stund. Det er en dårlig mestringsstrategi, men jeg har ærlig talt ikke noe kontroll over det. Her en dag satt vi og så på nyhetene i fellesstua og plutselig begynte jeg å gråte. Det rare med det? Tårene rant, men jeg følte ingenting. Primær S sa så godt, kroppen din gråt, men hjertet ditt fulgte ikke med.
Akkurat hva de siste ukene har bestått av er jeg egentlig ikke helt sikker på, mye har forsvunnet fra hukommelsen, og bare det er jo ganske skummelt i grunn, men jeg har da fått med meg noe. Jeg har vært på bygda hos Søs og familien to lørdager på rad, og selv om jeg har blitt veldig sliten etterpå så har det vært verdt det. I morgen skal jeg og Søs en tur på rall, AKA shoppingkiketur, så da henter hun meg allerede før halv ti sånn at vi kommer fram til kjøpesenteret åpner. Noen ganger er det upraktisk med tanke på all kjøringen som må til, å være her på landet med førti, femti minutt kjøretur til Ålesund. Det er likevel godt å være litt isolert fra alt der hjemme sånn at jeg ikke får så dårlig samvittighet for å orke så lite. Jeg gleder meg til den dagen jeg blir en friskere meg igjen, og tar fatt på livet og aktivitetene jeg egentlig liker, men som jeg ikke har energi til nå.
Det skal ihvertfall bli kjekt med en tur sammen med Søs, det er noen uker siden sist vi fant på noe, bare vi to. Hun har visst endel på agendaen med masse ting å ordne, men forhåpentligvis blir det tid til litt shopping for min del også.
Vi har begynt med litt dypere samtaler i behandlingstimene nå, og det tærer på, men det er så viktig. Jeg vil så gjerne skjønne litt mer av meg selv, og det er jo tross alt de tøffeste timene man får mest utnytte av.
Siden sist har strikkepinnene duret avgårde, med både to og fire og fem prosjekter ferdig i løpet av to uker 😬 Strikketerapi er gull verdt når det er det eneste man mestrer for tiden. Jeg har både strikket en fin vest til Tantegull, en hette til hver av oss fra Klompelompe, en Mariuslue til Svoger (haha, han skulle egentlig få den til jul, men jeg har glemt helt av det 😳)o og ikke minst – en Mariusgenser til eldste Tantegull på Jørpeland som fyller ti år i slutten av måneden. En uke på en genser, ny rekord 🎉
Nå har jeg begynt så vidt på en jakke til meg selv, mitt første klipp og sy prosjekt, hjelp, men jeg må jo lære det en gang og bedre før en senere, meen aller først må jeg gjøre ferdig en lue som skal legges ved genseren til Tantegull slik at jeg får sendt pakken snarest slik at det kommer fram i god tid.
Musikk har også blitt brukt som avledningsteknikk, og nå går det i Linkin Park og Maria Mena, jeg må jo tross alt lade opp til konserten som er om en uke. Jeg er litt spent i forhold til alle folkene og at jeg blir så trøtt tidlig på kveldene, men jeg skal snakke med Behandler på fredag og høre om vi kan gjøre noen medisinforandringer bare for den ene dagen. Jeg gleder meg selvsagt også!
På mandag (?) var Støttekontakt her og vi gresset endelig opp hårfargen, blå/grønn som alltid, men nå er fargen skinnende og sterk igjen. Det blir vel ett bilde snart, bare ikke i dag for i dag ser jeg ikke ut 😂
Nå er det straks middag, så jeg avslutter her, men jeg lover at det ikke blir like lenge til neste gang vi snakkes.
Klem Håp ❤
#psykiatri #psykiskhelse #mentalhelse #helse #åpenhet #tabu #tabuer #utfordringer #strikking #strikketerapi #kreativitet # kreativ #mestring #shopping #glede #håp #musikk #mariamena #konsert
Etpsyktinnblikk 