Kunsten å smile❤

Lørdag

*bababababam*

Gjett hva da dere?

Jo – etter noen veldig tøffe uker og dager på rad nå så har jeg endelig hatt en God dag.

En sånn dag som gir påfyll til håpet, det livsviktige håpet som må til for å orke å fortsette å kjempe for en bedre hverdag (igjen 😅)

Hva som gjør denne dagen til bra? Jeg har følt meg som meg selv igjen, hvis dere skjønner hva jeg mener? Den Nadine-Zaphira som smiler, som orker og ikke minst, har lyst til å være aktiv og koser seg sammen med familien. Jeg har vært på besøk på bygda hos søs og familien sammen med mamma, og storkost meg i fineværet med strikketøy, prat og underholdning av både Tantegullene mine og Tatou.

Søs og Svoger har mye arbeid ute som må gjøres, etter at huset deres sto ferdig i fjor så har de ikke fått begynt ute før nå i vår. De skal både legge stor platting og lage til plen, så det er litt av hvert å styre med. Jeg hjalp biiiittelitt til, men satser heller på å komme sterkere tilbake nå som ting forhåpentligvis endelig går opp og fram?!

Jeg tørr riktignok ikke heise seiersflagget riktig enda, for jeg vet jo innmari godt at formen min svinger veldig, men bare det å få et lite glimt av seg selv er ganske stort likevel.

Ett annet tegn på at ting går i riktig retning? Jo, på ett tidspunkt i forrige uke tok jeg meg selv i å kjede meg! Nå synes kanskje du det er litt rart at jeg tar det som ett godt tegn, for å kjede seg er jo nettopp det, kjedelig, men med månedsvis der alt man orker er enten å sitte i en stol og strikke eller ligge i senga og se på Netflix, så vil jeg nå gjøre ting igjen. Det er så herlig!!

For noen dager siden var jeg helt utafor likevel, fordi jeg så at det måtte ett mirakel til for at jeg skal være klar til utskrivelse snart (*host*, noen måneder😅), det er jo så mye som må i orden før jeg kan klare meg i verdenen utenfor sykehusveggene, og det er det virkelig, men jeg har lyst, jeg savner litt Fargekaoset og Livet. Det er ett tegn det. Jeg innser jo at jeg har mye jobbing foran meg og det kommer til å bli tøft, men jeg skal klare det. Håper jeg. Tiden begynner å renne ut nemlig, for snart er sommeren her og ikke bare har jeg lyst til å være hjemme i sommer, dpset stenger også, så nå måå jeg få i gang hjulene til livets vogn igjen.

Akkurat hvordan jeg skal klare det vet jeg ikke, men det må gå på ett eller annet vis!

Tilbake til lørdag

Vi hadde forresten årets første grillings i fineværet i går, og Nomnom, 2016 første veganburger var ikke feil nei.

Vi var også på en snarvisitt for å se på de Søteste lammene som har kommet til verden, før vi satte snuta tilbake til avdelingen. Dyrehjertet mitt smeltet, og idyllen rundt bildet er magisk.

Jeg føler meg ganske positiv her på denne søndags formiddag også, så nå skal jeg bevege meg ut i stua og sette i gang dansepinnene, og satser på å få ferdig den siste ermen til jakka jeg holder på å strikke til meg selv. Deilig med litt egostrikk innimellom også.

Vi snakkes.

Lag en god dag da folkens

Klem Håp ❤

Reklame

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s