Vet dere? Jeg har hatt en god uke. Tenk det, vi er allerede nesten på tampen av torsdagsminuttene og jeg kan ikke skilte med en dårlig dag denne uka? Wait – WHAT??
(Jeg begynte å skrive på torsdag, men kan meddele at dagene fram til i dag også har vært gode 🎉)
Jeg holdt riktignok på å kjede vettet av meg på mandag (ikke at jeg har så mye i utgangspunktet😂). Det var strålende finevær og nesten tjuefem grader og jeg satt stuck her på avdelingen mens resten av Møre og Romsdal koste seg i sola.
Neida, joda, Neida, men det er jo sant det at man ikke akkurat får utnyttet solskinnet og varmen på samme måte når man er innlagt som man hadde fått gjort hvis man var hjemme. Men folkens – JEG KJEDET MEG 🙌🎉🙌 Det høres rimelig rart ut å være glad for at man kjeder seg gløgg ihjel, men det er ett stort friskhetstegn nemlig. Nå vil jeg andre ting, nå vil jeg leve, ha tilbake livet mitt og jeg orker å gjennomføre mange flere aktiviteter enn jeg har gjort de siste mangemange månedene.
Det er så utrolig herlig, dere aner ikke.
Da lurer dere kanskje på om det nærmer seg utskrivelse? Vel, det er der det blir komplisert. Det er nemlig stor usikkerhet/store utfordringer med hjemmesituasjonen min som nå gjør at utskrivelsen lar vente på seg selv om jeg begynner å bli klar. Jeg bor jo i "Huset mitt", en døgnbemannet bolig for psykisk syke, og der bor det jo nettopp det – psykisk syke folk. Problemet med å stappe mange diagnoser og ulike behov i en liten bolig er at det ikke alltid blir klaff i forhold til sammensetningen og utfordringene hver enkelt beboer har. Jeg vil ikke gå så dypt inn i hva det gjelder, men jeg kan si såpass at jeg holder på å skrive en klage til langt oppi systemet for det funker ikke slik det er nå. En stor del av grunnen til at jeg ble såpass dårlig denne gangen var nemlig situasjonen i Huset mitt, og enten må noen flytte, eller så må jeg få ett nytt tilbud med like tett oppfølging. Det finnes ingen andre tilbud i Ålesund kommune med døgnbemanning, så akkurat hvordan ting skal løse seg aner jeg ikke. Jeg har jo ikke vært hjemme i Fargekaoset annet enn noen timer i påsken. Jeg både trenger og burde hatt permisjoner nå, og Behandler sa i forrige samtale at hvis alt hjemme hadde vært i orden så hadde jeg hatt en utskrivelsesdato. Sånn skal det ikke være, man skal ikke måtte bli værende på sykehus lenge etter at man i utgangspunktet er frisk nok til å bli utskrevet fordi boligen man bor i er utrygg. Det skal være ett møte den 19, med Huset mitt og Primær S, avdelingsleder og Behandler så kanskje får vi nøstet opp litt på hvordan ting må gjøres framover. Jeg krysser ihvertfall alt som krysses kan for nå begynner jeg å bli utålmodig.
På tirsdag hentet Søs meg og vi dro på storshopping. Kremt, hun ihvertfall. Velvel, jeg kjøpte meg endelig grillen jeg har ønsket meg og den skal testes ut i morgen og på syttende mai! Hun hadde en stor varebil og jaggu ble den fyllt opp til randen. Det var riktignok bare planlagte ting da, som jord, lecakuler, blomster og putekasse, men vi hadde det veldig kjekt sammen og vi tuslet rundt på butikkene fra kvart på elleve til klokka tre.
Onsdag var det duket for nok en handledag, men også den var planlagt. Støttekontakt hentet meg allerede klokka halv ti og vi dro avsted til Molde og shopping. Tiden flyver når vi er i lag og vips var klokka langt over fire og handleposene fulle og lommeboka lettere. Det var sommerklær på agendaen denne dagen og fy, jeg fikk mye for pengene! Man vet man har gjort gode kjøp når man gleder seg til å komme "hjem" for å ta på seg noe av det som lå i posene.
Sist, men ikke minst: Gjett hvor jeg er nå da? I skrivende stund ligger jeg og slapper litt av på gjesterommet til foreldrene mine med Zaphira sammenkrøpet i gropen mellom de sammenkrøllede føttene mine. Åå, som jeg har savnet det! Jeg har nemlig overnattingsperm her fra lørdag helt til tirsdag!! Det er første perm som strekker seg over flere dager på hele fem måneder!! Allerede i kveld har jeg slått rekorden over timer tilbrakt utenfor avdelingene vegger siden jul. Det er stort det skal jeg love dere! Tantegull 1 og 2 har overnattet her i natt de også, og lydnivået har vært i taket, men det har gått bra det og. Før vi kjører dem tilbake til bygda til Søs og Svoger skal vi på kino og se Angry Birds, like gøy for både små og store 👋 barn, haha.
Jeg skal prøve å ikke la det gå så lang tid før neste ord fra meg kommer, jeg har nemlig mye på hjertet, men jeg avslutter for denne gang med ett bilde av mine gode venner, sauene som vi traff på i forrige uke i Tafjorden.
Klem Håp ❤
Etpsyktinnblikk 