Det er onsdag, noe som betyr at det er turdag på avdelingen. Forskjellen på i dag og de ørten andre onsdagene som har gått er at i dag er jeg også med! Tenk det dere. Det er framskritt, selv om jeg må innrømme at det er en smule utfordrende, MEN jeg klarer det!
Akkurat nå sitter jeg ute og nyter sola som av og til titter fram mellom skyene og jaggu har jeg ikke med meg strikketøyet også, haha.
Det er veldig idyllisk her, med fint grønn natur og ikke minst ei lita elv som pipler forbi. Den eneste ulempen med det er at jeg må skikkelig på do, og lyden av elva gjør ikke akkurat trangen mindre. Det er derimot ingen do her, så jeg må bare holde meg 😂
Det blir bare noen få ord nå, jeg kan jo tross alt ikke sitte på mobilen så lenge her, men jeg ville bare si hei, lenge siden sist. Jeg kommer snart tilbake med flere ord, lover.
MEN, jeg ser at det er mange lesere fra «ikkeNorge» som leser daglig, og jeg holder på å daue av nyssgjerrighet på hvem dere er, kan ikke dere legge igjen ett lite hei i kommentarfeltet da? Da hadde jeg blitt veldig glad 😄
Vi snakkes
Klem Håp ❤
Etpsyktinnblikk 