Håpets reise gjennom helvete

Stadig fortere fylles livet med Liv og det altoppslukende svarte sykdomshelvete som har herjet kraftig det siste året, presses vekk og bort og blir mindre. Jeg har det ikke BraBraFrisk, men det forventer jeg heller ikke, men jeg har det bra nok til å klare å mestre livet i en mye større grad enn jeg har gjort på veldigveldig lenge. Det er så herlig, dere aner ikke! Hvert ett innpust og utpust dreper meg ikke lenger av smerte og jeg vil og skal klare dette❤

De siste ukene har gått i superduper ekspressfart og selv om det virker ut som en evighet siden Tante kom, så gikk dagene sammen med henne så altfor fort og det var så trist å ta farvel med den ene gode personen jeg ser så altfor lite.

Men

*babababam*

Jeg har en skikkelig godnyhet jeg har spart på, i September skal vi nemlig over dammen på besøk og skal være der en god stund, type fem, seks uker 🎉🎉 Først reiser Mamma, Pappa og jeg til Las Vegas og skal nyte livet der i en uke pluss minus, der det blir shopping, tatovering😁🎉, og gambleren i meg skal fram, haha. Det skal bli så utrolig bra! Så reiser Pappa hjem igjen og jeg og Mamma reiser videre til Tante og familien i Acton, en liten småby utenfor Boston. Vi har ikke vært der siden jula 2013, også da som en feiring av livet etter jeg ble utskrevet etter en lang periode her på den samme avdelingen jeg er nå. Endelig får jeg revansje for fjorårets Halloween som ble tilbragt på sykehus uten ett snev av feiring, for i år får jeg nemlig feire på ordentlig vis i USA. Å, som jeg gleder meg!!

I helga fikk jeg en bekreftelse på at Livet er tilbake, jeg overnattet nemlig på bygda hos Søs og Tantegull. Det var så kjekt og som jeg har savnet det! Jeg bruker normalt å overnatte der flere helger i måneden, og nå var det første gang siden jeg ble innlagt, hvis man ser bort i fra jula der alle overnattet der. Vi hadde huset for oss selv siden Svoger var på guttetur, og da var jentehelg på agendaen. Fredagskveld gikk til tvtitting og kos, og vi var en tur på kjøpesenter på lørdag, og på kvelden hadde vi kosekveld og taco sammen med Tantegull. Søndag tok vi en rolig morgen før vi dro avgårde til Devoldsfabrikken, ett slags outletsenter. Det ble ikke noe shopping på meg, men jeg koste meg veldig.

Jeg har som smått begynt å pakke sammen sakene mine, og tar med meg litt og litt for hver gang jeg er på permisjon. Etter å ha vært innlagt i ti måneder har det samlet seg opp endel ting for å si det sånn, haha. I dag har jeg en stor utfordring på gang, jeg skal nemlig overnatte i Fargekaoset for andre gang i 2016😱 Sist var ei natt før påske og det gikk ikke så veldig bra, så jeg er rimelig spent nå, men jeg håper og tror det går bedre denne gangen. Jeg har jo tross alt blitt mye sterkere i det siste, og det må jo faktisk gå bedre denne gangen siden utskrivelse og hjem nærmer seg med stormskritt. Jeg må ordne meg noe nytt garn sånn at jeg har noe å styre med. Strikketøyet roer meg jo ned, og nå har jeg bare monteringsarbeidet igjen på de to jakkene jeg har holdt på med, og det trenger jeg litt hjelp til, så da tenkte jeg å begynne med en Mariusgenser til meg selv i mellomtiden.

Jeg gleder meg veldig til å være ett helt døgn sammen med Zaphira, jeg savner henne og Tatou sånn! Når jeg blir utskrevet tenkte jeg å først ta en uke med bare Zaphi før Tatou kommer hjem igjen. Endelig 💖

Støttekontakt kommer i ettermiddag og vi skal lage taco, spille spill og farge håret mitt. Det skal bli bra, forhåpentligvis slår jeg henne i spillet for hun er en skiiikkelig dårlig taper og det er så gøy å se på, haha 😂

Jeg har forresten bestilt meg ny telefon. iPhone 6s, og jeg gleder meg vilt til den kommer på tirsdag. Siden jeg fikk min første mobil som niåring har jeg nemlig bare hatt fire telefoner, og dette blir min femte. Jeg tar godt vare på tingene mine, eventuelt bare hatt griseflaks siden jeg har mistet iphonen jeg har nå i bakken utallige ganger, men jaggu har den ikke holdt koken i tre og ett halvt år 😂

Når det kommer til spiseforstyrrelsen så er den så bra som den kan bli ifølge Behandler. Den er der fortsatt, men i myye mindre grad enn tidligere. Nå er det ikke den som har kontrollen og det tar ikke lengre opp hele dagene mine. Jeg er mye større enn jeg har vært på mitt tynneste, men jeg har også en mye større livskvalitet når spiseforstyrrelsen tar mindre plass. Det å gå fra vegeterianer til veganer var det som reddet meg, og samtidig redder jeg dyrene på en daglig basis. Det er en veldig god følelse og jeg kan ikke tenke meg å ta steget tilbake til vegeterianer. Jeg er mye mindre redd mat nå og er myye mindre kresen enn jeg har vært. Det å tenke at ingen dyr har lidd for mine matvaner er herlig å tenke på og det gjør valgene mine mye friere,

#govegan

Tenk, når det var på det svarteste, noe som varte veldig lenge kunne jeg ikke tenke meg en gang at livet kom til å bli bedre igjen. Alt og ingenting gjorde vondt, og jeg så absolutt ikke noe lys i enden av tunnelen. Men fy, jeg klarte nok en gang å kjempe meg tilbake og det må jeg være flink til å minne meg selv på når neste nedtur kommer. Jeg vet jo at den kommer, jeg er jo såkalt kronisk syk, men jeg håper at jeg får en god stund med gode dager og måneder og kanskje til og med år før jeg detter sammen igjen. Hverdagen er fortsatt full av utfordringer, men jeg mestrer det nå, selv om jeg har mine dårlige dager også.

Livet dere ❤

Vi snakkes snart. Lover.

Klem Håp❤