Nå er jeg sinnsykt lettet. Jepp, den sinnsyke selv bruker slike ord selv om jeg egentlig ikke er så glad i det, men noen ganger må man bare. Galgenhumor er så sinnsykt viktig! Haha 😂
Humoren min har fått meg til å le selv i de svarteste stundene og også nå når jeg har fått ting litt på avstand igjen så er det godt å le og se tilbake på situasjoner som egentlig er ganske alvorlige, men som likevel har ganske komiske innslag hvis man ser bort i fra alvoret. Nå kom jeg akkurat inn på rommet mitt på avdelingen etter å ha sittet tre kvarter og kost meg med denne såkalte galgenhumoren sammen med en medpasient, og det er så godt å kunne le, det er ikke alltid en selvfølge!
Ups, avsporing 😅 Grunnen til at jeg er så lettet er fordi overnattingspermisjonen gikk bra, og ufattelig mye bedre enn forrige gang, den natta før påsketider. Mye kan jeg takke beste Støttekontakt for, hun kom nemlig klokka fem og ble helt til kvart på elleve! Takknemlig.no ❤
Vi spiste taco, hun fikk bursdagsgave (hun har bursdag på torsdag), og vi spilte spill. Vi ga oss faktisk mens leken fortsatt var god, stillingen endte med tre-tre da vi ga oss, men neste gang tror jeg nesten vi må kåre en vinner før vi avslutter. Sist men ikke minst gikk jabba nonstop, vi pratet alvor og vi pratet tull, og koste oss begge to tror jeg. Jeg la meg i halv tolv, tolv tiden og sov til rundt to før jeg våknet, og da roet Zaphira og Strikketøyet meg ned i en time eller to før jeg fortsatte søvnen. Jeg fikk heldigvis tak i ny garnforsyning på vei hjem i går, noe som var veldig bra siden jeg brukte det som angstdempende.
I dag da lurer du kanskje på? Jo, da kan jeg meddele at jeg har hatt det BRA, typ veldig god dag. Jeg og resten av bøtteballetten aka familien dro nemlig avgårde til mitt lille paradis, besøksgården på Hakkallestranda. Jeg og Tantegullene mine er like glad i å være der tror jeg, vi storkoser oss masse hver gang, men av en eller annen grunn var det ekstra kjekt i dag. Det var ikke på grunn av været forresten, for med en gang vi parkerte bilen utenfor gården begynte det å hølje ned, og slik fortsatte det dog i mindre mengder så og si hele dagen. Været har likevel ikke alt og si, jeg fikk kosemose med små kattunger, gi melkeflaske til ene lammet, og kost mye med Sauekompisene mine. Toppen av kransekaka var at jeg fikk løfte ene kompisen min opp i fanget mitt uten at han protesterte, istedenfor sovnet han der han lå. Dyrehjertet mitt smeltet nok en gang. Hver eneste gang jeg er der får jeg bare en dypere bekreftelse på hvorfor jeg er planteeter, og ikke spiser kjøtt. Alle dyrene har jo sine egne personligheter, sin egen sjel og jeg kan ikke skjønne hvorfor noen (alle) vil spise kompisene mine. Jeg har riktignok akseptert at slik er det bare, men jeg håper jo på å inspirere til en grønn dag i ny og ne for plantemat er faktisk veldig godt!
Så det så 😅❤
I dag skal jeg ta en tidlig kveld kjenner jeg, så nå skal det bli godt å trykke play på Netflix.
Vi snakkes
Klem Håp❤
Etpsyktinnblikk 