I dag fikk jeg min første hadeklem fra en som jobber på avdelingen. Jeg har jo fortsatt en uke igjen, men siden jeg skal på litt permisjoner og det ikke var flere vakter hun skulle på de dagene jeg er her så ble det i dag vi sa farvel. Det er en rar følelse å skulle forlate alle de gode, fantastiske menneskene som jobber her. De som har hjulpet meg igjennom det verste året jeg har hatt på veldig lenge, men det er også veldig godt å kunne si og vise at jeg har det så utrolig mye bedre nå enn da jeg ble innlagt!
Det betyr ikke at jeg ikke kommer til å savne noen av dem når jeg kommer hjem. De har jo sett meg på mitt verste og hjulpet meg, vist meg godhet, omsorg og trygghet, strikkehjelp og gitt mange gode ord, og det er flere jeg skulle ønske jeg kunne ta med meg i kofferten hjem igjen når jeg reiser, men det går jo naturligvis ikke an. Jeg vet ihvertfall at jeg har en trygg plass å komme tilbake til når jeg trenger hjelp igjen. Det er godt å vite.
På grunn av at jeg skal ha permisjoner har jeg faktisk bare fem netter igjen å sove på avdelingen?! Det er sprøtt å tenke på, men nå er jeg klar til å teste ut livet igjen, og det skal bli veldig godt å komme hjem og få pelsterapi daglig igjen.
I morgen drar jeg hjem til Fargekaoset og skal være der til fredag, noe som blir spennende da det er min første permisjon som går over flere dager i hele 2016😱 Det er på tide altså.
Støttekontakt kommer på kvelden i morgen, det skal bli kjekt for jeg skal nemlig knuse henne i skipbo. Prøve ihvertfall😂
Ellers er de andre planene jeg har under permisjonen å bake litt, lage kort og pakke inn gavene jeg har kjøpt til de som betyr mest her. Det er jo bare noen småting, men jeg vil så gjerne at de skal vite at jeg er veldig takknemlig for alt de har gjort for meg, og all omsorgen de har vist. Jeg håper de blir glad.
Jeg gleder meg forresten mye til å lage (god) mat, de siste ukene har det gått mest i havregrøt, noe som jo er godt for jeg spiser det jo til frokost hver dag hjemme også, men når det blir middagen din også blir det ganske så kjedelig😳
Nomnomnom, nå skal det endelig bli smakfull mat igjen.
Kryss fingrene for meg i morgen da, så satser jeg på at permisjonen blir vellykket og at jeg klarer å kose meg og slappe av hjemme.
Vi snakkes
Klem Håp❤
Etpsyktinnblikk 