Good news

I dag var Zaphira skikkelig rampete. Tror dere ikke at hun vekte meg før klokka seks i morgest da, med å dytte borti ansiktet mitt og mjaue høyt og hun ga seg ikke før jeg våknet. Jeg prøvde derimot å ignorere det i rundt ti minutter før jeg måtte se slaget tapt og stå opp, lukke opp soveromsdøra og fylle på frokost i matskåla. Gjett hva hun så gjorde, jo, hun tok to biter før hun snudde seg og la seg i gangen for å sove igjen. Haha, huff.

Jaja, jeg fikk jo sovet en stund før hun vekte meg, og det er jo litt koselig med tidlige morgener også da. *tenkepositivt* 

Dagene hjemme har gått fort, og gått greit, jeg har til og med klart å være litt produktiv og det er ikke barebare. Jeg har fått montert ene jakka mi, nå gjenstår bare damping og vask før jeg kan vise dere den. Jeg har fått laget kort til de fine på avdelingen, og jeg har fått bakt til mandag for da har nemlig Tattoo bursdag og det må jo feires eller hva? I tillegg har jeg fått sendt mail og holder på å avtale med tatovøren «min» i Las Vegas, han som gjorde den andre armen som ble kjempefin, og nå skal den andre til verks. Noe av grunnen er jo å tatovere over arrene slik at jeg kan se ned på noe fint og ikke minnes det vonde. Forhåpentligvis går det i boks, det ser slik ut nå.

Onsdag fikk jeg en KJEMPEGOD nyhet, jeg satt nede på fellesstuen og strikket da mamma ringte meg, og gjett hva hun spurte om? Jo, om jeg ville reise ned til Tyrkia to uker tidligere og være der en måned istedenfor fjorten dager. Hell yeah!! Det skal bli kjekt det!  De hadde funnet noen som leide ut en leilighet i samme kompleks som Svoger har leilighet i, siden den var opptatt de første to ukene. Så kommer Søs og Tantegull og vi flytter opp til dem. Pappa blir der i en uke til, og så drar han hjem siden han må på jobb så siste uka blir det bare jentene på tur. Jeg gleder meg villt. Det skal bli så deilig å komme seg vekk, jeg som elsker å reise har ikke vært utenfor Møre og Romsdal på nesten ett år. 

Det er litt sprøtt å tenke på, tre uker etter jeg var i Tyrkia i fjor ble jeg innlagt og har vært det siden, nå på torsdag blir jeg utskrevet, så er jeg hjemme i en og en halv uke før vi drar ned igjen. Jeg har liksom vært levende død dette året og resten av livet har stått på vent, men nå er jeg klar til å sette livet på play igjen og fylle det med gode ting!

 

Det blir forhåpentligvis en god høst, først en måned i Tyrkia før jeg blir hjemme i rundt fem uker før vi setter snuta mot Las Vegas og USA. Der blir vi i omtrent ti dager før jeg og mamma drar videre til Tante og skal være der en god stund. Dette skal bli så bra. På det svarteste trodde jeg aldri at jeg kom til å få hodet over vannet igjen for jeg har virkelig vært i helvete det siste året, men fy så glad jeg er for at ting har snudd. Nå skal det leves og jeg synes jeg fortjener noen gode måneder med ferie nå.  

Jeg skal inn igjen til avdelingen i dag, og være der til mandag før en ny overnatting står for tur, og så tilbake igjen på tirsdag før jeg reiser hjem for godt (for denne gang) på torsdag. Det blir spennende for å si det mildt. Jeg krysser fingrene og tror og håper dette kommer til å gå bra. Jeg har jo mye å se fram til i tiden framover.

 

Nå skal jeg sette på kaffe, jeg kjenner at jeg trenger en kopp eller to for å våkne og så skal jeg starte dagen gradvis. 

Vi snakkes

 

Klem Nadine-Zaphira<3

 

Reklame

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s