Nå sitter jeg på gulvet på rommet "mitt" som snart ikke er mitt lenger og klarer ikke fatte at jeg bare har to netter igjen før jeg blir utskrevet etter ti måneder som døgnpasient.
Jeg sitter faktisk ganske ofte på gulvet, det er liksom noe koselig og trygt ved det, men det var ikke det som var hovedpoenget nå.
I går hadde jeg overnattingspermisjon, og fy, jeg har ikke sovet så godt som jeg gjorde i natt på evigheter. Grunnen? Både Zaphira OG Tatou sov i samme seng. Jeg er så takknemlig, i natt var første gang Tatou sov hjemme på over, ja, nettopp – ti måneder. Nå skal vi hjem begge to, og trioen, den tobeinte med sine firbeinte bestevenner er samlet igjen etter all for lang tid fra hverandre.
Faktisk hadde Hjertet mitt bursdag i går, Tatou ble hele fire år og det måtte selvsagt feires. Jeg inviterte Mamma og Pappa til bursdagsselskap og det var skikkelig koselig. Jeg klarte til og med å få spillereglene til Skipbo inn i hodet til pappa, forhåpentligvis husker han de helt til feriestart første august.
Kjære Besteste Hjertet mitt ❤
Tusen takk for alt du er, og alle smilene du bringer fram. Unnskyld for at jeg har vært så syk så mye av livet ditt, men jeg håper og tror at du vet at du og Zaphi er en av grunnene til at jeg kjemper for livet, du er så uendelig klok lille rakkeren min. Heldigvis har vi "bestemor og bestefar" som passer på deg når jeg ikke kan, vi er så utrolig glad i deg alle sammen❤
Jeg kom tilbake til avdelingen rundt halv tre og har vekslet mellom å slappe av og å strikke i fellesstua siden. Personalet har ikke så mye å styre med i dag siden de er tre og det bare er fire pasienter her akkurat nå, haha, de tullet med at "du er jo nesten ansatt du Nadine-Zaphira"😳😂
I morgen er det min aller siste turdag og det kan se ut som om det blir til atlanterhavsparken, det skal bli kjekt. Jeg kjenner at jeg gleder meg mer og mer til utskrivelse nå og ikke minst en fire ukers ferie som begynner om under to uker❤
Vi snakkes
Klem Håp❤
Etpsyktinnblikk 