Summer dream

Tiden har gått så fort samtidig som det virker ut som en evighet siden vi satte kursen mot Tyrkia. Nå er det faktisk bare noen dager igjen av vår fire uker lange ferie. Det har gjort meg veldig godt å få se litt av verden utenfor sykehusveggene igjen, og dagene har vært fylt av soling, bading, shopping og skipbo. Det har vært så herlig, dere aner ikke. Nå er vi inne i jenteuka, Pappa reiste hjem på forrige søndag og søndag nå blir dagen vi også snur snuten hjemover.

Marerittene har dessverre vært her nesten hver natt, men da setter jeg jo også ekstra stor pris på de nettene jeg sover godt. Grunnen til marerittmaratonene fikk jeg det endelige svaret på noen dager før vi reiste, men det får jeg heller komme tilbake til, nå er det positivitet som gjelder.

Noe jeg er superstolt av er at Tantegull på fire har lært seg å svømme både under og over vann! Jeg er så utrolig glad og takknemlig for at jeg fikk være med å oppleve det! Tantegull er alt for meg og noe av det verste med å være innlagt og i dårlig forfatning er at jeg går glipp av så masse i livet hennes. Derfor var det veldig fint å få være der når hun tok sine første svømmetak! ❤

I dag skal vi først ligge en stund ved bassenget før vi blir hentet for å ha litt selvpleie. Tantegull skal flette håret, Mamma skal klippe seg, Søs skal forme øyenbrynene sine og jeg skal ta manikyr. Det blir deilig.

I forrige uke var vi på stranden og mens vi badet gikk det forbi en jente som tydelig var syk av spiseforstyrrelser. Det var bare skinn og bein igjen av henne, og for første gang på så lenge jeg kan huske, ønsket jeg ikke å være som henne. I epikrisen min fra innleggelsen sto det om da jeg var alvorlig undervektig og måtte være på barneavdelingen. Spiseforstyrrelser er noe som har fulgt meg siden jeg var, nettopp det, ett barn. Den har hatt mange former, alt fra anoreksi, til overspising og hundre kilo, til oppkast og alt i mellom. Jeg hadde løyet om jeg hadde sagt at jeg ikke hadde begynt å grine av glede om jeg hadde våknet i morgen og var tjuefem kilo lettere, vekta jeg har gått opp siden mai i fjor, men samtidig vet jeg at jeg ikke var fornøyd da heller. Jeg husker påska i 2015 da jeg også var innlagt og jeg kastet opp colazeroen jeg hadde drukket ufrivillig. Det bare kom opp igjen, og selv om det skulle ta enda noen måneder før jeg innså at nok var nok, var det en vekker. Jeg er ikke frisk den dag i dag, men jeg kan meddele at jeg heller vil spise god middag med havrerømme enn å unngå folk fordi det betyr mat jeg ikke ville ha.

Vekt betyr ikke alt, så det så.

Over til noe helt annet, jeg gleder meg sånn til å se både Tatou og Zaphira. Faktisk er det aller første gang jeg har gått så lenge uten å se Tatou siden han kom til meg. Ja, jeg har vært masse innlagt, men da har jeg ihvertfall sett han noen ganger i uka siden Mamma og Pappa har tatt han med på besøk til meg, og ja, vi har hatt mange lange ferier, men tre og en halv uke har vært maks, så fire uker er leenge og jeg gleder meg masse til å kose med dem begge!❤

Siden tyrkisk lire er så lav i forhold til norsk krone så har jeg fått så utrolig mye for pengene mine. Jeg har kjøpt meg alt fra ett teppe formet som en Boble (bilen altså), til klær, til kasseroller, til en kjempefin taklampe. Jeg fikk til og med Pappa til spørre om å få kjøpe en sånn colaserviettholderboks(😅) på en restaurant og det fikk jeg😍 Ooog jeg har fått kjøpt meg to cola duk/laken 👌 Colasamleren til tjeneste✌

Nei, nå har de andre gått ned til bassenget så jeg får vel hive meg rundt jeg også og gå ned til dem.

Vi snakkes.

Klem Håp❤

Reklame

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s