21 timer – 1 minutt og 44 sekund.
Snart setter jeg snuten mot USA og jeg er allerede ganske reisesyk. Dette blir bra🎉
Helga har vært en fin distraksjon, jeg har storkost meg med Søs og Tantegull. Vi har heldigvis tatt det rolig, jeg må jo tross alt lade batteriene litt før vi skal utforske området rundt der Tante bor og opplevelsene står i kø.
På fredag var vi på kino og så Trolls, og det var i grunn en gøy film for store og små. Litt morsomt på egen bekostning også riktignok for jeg og Poppi, hovedtrollet lignet ganske mye med våre rosa hårdotter. Ja, jeg har kanskje glemt å si det, men for en måneds tid siden måtte det grønne håret vike for en rosa periode. Jaja, så ser jeg ut som ett lykketroll da, men det kunne vært andre verre ting jeg kunne lignet på.
Apropos rare meg, er det noe som gjør meg skikkelig irritert så er det fordommer. Hver eneste gang jeg skal ut å fly blir jeg nemlig stoppet på hver en eneste sikkerhetskontroll og sjekket for narkotikarester på klærne mine og hendene. Såkalt «rutinekontroll» my ass. Ja, jeg vet jeg ser annerledes ut med tatoveringer, piercinger, rare klær og fargerikt hår, men det betyr ikke at jeg er kriminell eller narkosmugler. Faktisk er jeg ganske snill, og det eneste «dumme» jeg gjør er at jeg røyker. Jeg har aldri prøvd narkotika, jeg drikker jo ikke alkohol en gang. Æsjbæsj, hvorfor er verden så fordomsfull? Toppen av kransekaka var en gang jeg og Søs landet i Praha for en weekendtur. Etter at vi hadde plukket bagasjen fra bagasjebåndet og skulle til å gå ut fra flyplassen for å finne oss en taxi så kom det en sikkerhetsvakt og skulle sjekke bagasjelappen mot navnene våre(mitt) for å se om vi(jeg) hadde stjålet bagasjen. Ååå, det er så urettferdig! Hvorfor verden?!? Jeg har til og med opplevd at foreldre har trekt barna sine tett inntil seg og krysset gata når de så jeg kom. Jeg håper samfunnet en gang blir mer åpen og ikke så redd for annerledeshet som det til tider er nå.
Heldigvis er det større rom for sånne som meg i større byer og særlig i USA. Folk er forskjellig og man skal aldri dømme fordi noen ser annerledes ut.
Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen, det har kostet å være meg selv, men det hadde kostet så ufattelig mye mer å måtte late som å være en annen en den jeg er.
Jeg er stolt over at jeg er meg selv jeg.
Over til noe annet, dette var synet utenfor vinduene her i gårkveld. Nydelig, ikke sant? Søs er heldig som har en sånn utsikt, men så har jo faktisk jeg også en ganske fin utsikt fra verandaen min hjemme selv om det er i byen.
Vi snakkes snart, nå må jeg finne sofaen og strikketøyet mens Tantegull ser på barnetv på Ipaden. Rolig morgenstund her i gården altså.
Klem Håp
Etpsyktinnblikk 