Jeg skulle ønske jeg klarte å føle meg så positiv som jeg ønsker å være, men akkurat nå har jeg nok med å puste. Det er tøffe dager, tunge tak og vanskelige minner som dukker opp, men nå skal jeg ihvertfall skrive en eller to positive opplevelser.
Hele avdelingen med unntak av to personale kjørte til Ålesund i formiddag for å gå rundt Lillevannet, eller Lisjevattnet som de sier her i bygda. Det er en fin tur, jeg pleier jo å gå der både titt og ofte med Tatou når jeg er hjemme også, men i dag hadde vi med oss brød til å mate fuglene med. Det må jeg prøve å gjøre oftere for det er jo faktisk ganske koselig. To svære svaner som bor der spiste til og med fra hånda mi, og selv om resten av gjengen ble en smule redd for at jeg skulle miste en finger i prossesen så gikk det veldig fint og det ga meg ett smil rundt munnen. Dyr altså❤
Den andre gleden har også ett dyr å takke. Når jeg var hos Søs på første juledag før jeg skulle tilbake til avdelingen, hadde jeg ett begynnende anfall mens jeg satt utenfor å røykte. Plutselig dukket det opp en katt jeg aldri har sett før og han/hun hoppet opp i fanget mitt, tillitsfull som få. Katten strøk seg opp i ansiktet mitt og malte kraftig mens jeg klappet den. Noen ganger blir jeg så fascinert over hvor mye dyr forstår, og hvor mye dyrene hjelper meg. Det er nemlig ikke første gang dette skjer. Tre forskjellige, fremmede katter på tre forskjellige steder har nemlig gjort det samme i året som har gått, fellesnevneren er at jeg har hatt det vanskelig akkurat da. De har roet meg, fått masse kos og når jeg føler meg bedre så har de hoppet ned og spasert videre.
Det er ganske magisk og vidunderlig i grunn, og gir meg gang på gang større bekreftelse på at valget mitt om å være veganer er helt rett for meg. Det høres kanskje rart ut, men jeg koser med geiter også jeg og tror på at enhver levende skapning, dyr som menneske har en sjel og det er ikke min rett, ei heller mitt ønske å spise noe(n) som har så mye personlighet, og liv i seg.
Jeg glemmer aldri sist jeg var på Hakallegården, besøksgården i nærheten og jeg fikk løfte opp ei geit, ha han på fanget og kose med han til han sovnet rolig, fortsatt liggende i fanget mitt. Om ikke det er bekreftelse nok så vet ikke jeg altså.
Jeg zoomet ikke inn en gang når jeg tok bildet, de er veldig tamme og vandt til folk selv om de kan være litt hissige til tider😅
Dagene går litt i surr og jeg sliter med å følge med, alt er liksom i en tåke nå, men på lørdag er det visst nyttårsaften. Jula for min del varte bare de dagene jeg feiret sammen med familien, her på avdelingen har julestemningen/feiringen vært erlik null.
Nyttårsaften ja. Den dagen jeg liker minst i hele året, og nå når det er ekstra tøft skulle jeg ønske jeg bare kunne hoppe over hele dagen. Fyrverkeri og høye smell funker dårlig når man er så var på lyder som jeg er nå, og det er så forbanna mye forventninger fra alle retninger på dagen, den skal bety så mye og det får Tankekaoset til å spinne villmann.
Jeg har to valg på hvordan dagen skal tilbringes, enten på Huset mitt der de faktisk har innvilget at ene personalet får være der til klokka ett med full lønn, eller så blir det her på avdelingen. Det siste alternativet er i grunn ganske nitrist, been there, done that tidligere liksom, samtidig som jeg må ta hensyn til forma mi og hva jeg takler. Det blir nok Huset mitt, det er jo det jeg ønsker, men jeg får ta sjefsavgjørelsen på fredag tenker jeg.
Nå er jeg rimelig sliten etter en lang dag og lite søvn i en altfor lang periode, så nattklærne er på og etter noen få ord til så skal jeg sette på Netflix og Modern Family. Jeg fikk faktisk en kalender med sitater fra serien med Tante i USA til jul. Jeg så den når vi var der borte, men kjøpte den ikke og angret skikkelig, så jeg ble kjempeglad når den lå under juletreet. Det er en blokk på en måte der det er ett sitat for hver dag og man skal rive vekk side for side. Kanskje får jeg meg en daglig latter når det nye året kommer og kalenderen skal taes i bruk.
Vi snakkes snart da dere
Klem fra Håp❤
Etpsyktinnblikk 