Pilleavhengig?

Jeg hørte akkurat på P3s dokumentar Pilleavhengig og det sammen med kommentaren jeg fikk på forrige innlegg – 30 piller, gjør ikke det vondt verre? får meg til å tenke.

Visste dere at jeg har tatt antidepressiver i over tretten år? Altså halve livet mitt? Det, pluss en haug med andre virkestoff som skulle/skal gjøre livet mitt lettere å håndtere.

Er jeg kronisk ulykkelig, er noen rett og slett bare født trist?

Jeg vet ærlig talt ikke, og jeg aner heller ikke hvem jeg hadde vært uten alle disse medisinene jeg tar daglig og som jeg har tatt i tretten år. Det har riktignok ikke vært samme pillecocktailen hele tiden, faktisk har jeg til tider følt meg som en prøvekanin når det kommer til medisiner og jeg har i grunn prøvd det meste. Bivirkningen jeg har hatt størst vansker med er økt matlyst og vektoppgang. Det pluss en spiseforstyrrelse i ørten bekledninger har ikke vært en god kombinasjon for å si det mildt.

For å gi et enkelt eksempel, våren 2015 begynte jeg på antidepressiva nummer to i ett forsøk på å minske depresjonen jeg var i, resultatet ble at jeg la på meg 18 kilo på bare ett par måneder. Jeg sluttet tvert når jeg skjønte at det var på grunn av medisinen jeg konstant var sulten, men det var starten på ett nytt kapittel i Matmonsteret bok nummer tusen. Det kan jeg heller komme tilbake til senere, det er en historie for seg selv nemlig.

Jeg prøver hardt å ramse opp alle medisinene jeg står på, men vet dere hva? Jeg klarer ikke, hjernen min har kortsluttet. Jeg har kontroll over hva jeg tar til hvert klokkeslett, som forøvrig er fem ganger i døgnet, men etter at de er svelget ned har jeg glemt navnene.

Å glemme er forresten stikkordet for dagene mine nå, til og med verre enn vanlig. Dagene går litt i surr, og jeg sliter med å følge med, men jeg skal prøve å oppsummere uka i ett nytt innlegg etterpå.

Jeg er jo ganske ærlig når jeg skriver her, selv om det er ting jeg utelater selvfølgelig, men det er for at dere, andre skal få ett psykt innblikk som jeg pleier å si. Det er kanskje ikke så lett å relatere seg til det jeg skriver om, og det er i grunnen bra, men jeg slår ett slag for å knuse stigmaet og fordommene mot psykisk helse som vi i grunn har alle sammen, bare i varierende grad.

Psykdomshistorien min er lang og tung, jeg har jo tross alt vært alvorlig syk siden jeg bare var ett barn, men jeg har ikke gitt opp håpet om en bedre hverdag selv om jeg tryner gang på gang. Det må da finnes håp for Håp. Eller?

Vi snakkes snart

Klem Håp ❤

#psykiskhelse #psykisksyk #psykdom #mentalhelse #medisiner #stigma #fordommer #historikk #håp #antidepressiva #deprimert #barn #ærlighet #lykkepiller #p3 #p3dokumentar