I dag kjenner jeg meg bare helt oppbrukt, energien er ikke-eksisterende og jeg har brukt de siste to timene til å motivere meg selv til å hoppe ut av onepiecen som har vært signaturstilen min i to, tre uker og få på meg noe litt mer sosialt akseptert siden jeg skal ut blant folk😬
På sånne dumme dager som i dag har jeg nok litt ekstra bruk for latter og forhåpentligvis leverer Støttekontakt som hun alltid gjør og får meg til å trekke på smilebåndet. Jeg gleder meg ihvertfall til kino.
En gatekatt ved navn Bob skal vises på skjermen og for dyrelskeren er det en perfekt feelgood film som jeg virkelig skulle hatt godt av i dag. Jeg leste boka(bøkene) i sommer på ferie i Tyrkia og det var virkelig en bra bok. Ikke fordi språket var så himla bra, for det var det ikke, men historien? 😍 Dyr er så kloke, og det er jo en sann historie både boka og filmen er basert på, så om du liker dyr/sterke/positive historier – les boka. Jeg skal komme med ett referat fra filmen også, så kanskje du må se den også, haha.
Sånn ellers har helga vært slitsom. Ikke i den betydning av at jeg har gjort på så masse, for jeg har igrunn ikke gjort en dritt, men hodet mitt har vært mørkt og jeg har måttet tvinge meg selv fra å bare ligge i senga og heller være på stua som jeg jo vet er bedre for meg. Jeg hadde jo store planer om å starte i gang med litt trening på trimsykkelen de har her, men når det har vært som å løpe maraton bare det å være våken, så så jeg det slaget tapt denne helga. Forhåpentligvis blir neste uke bedre og jeg får komme i gang med å bevege meg litt. Det tror jeg både hodet og kroppen har godt av på lang sikt, så jeg må bare hente inn litt mer energi før jeg setter i gang, for egentlig så liker jeg jo å være aktiv – ihvertfall i gode perioder.
I neste uke skal jeg visst ta EEG eller EKG, husker ikke helt hvilken, men ihvertfall det som har med hjertet å gjøre. Ikke fordi de tror det er noe gale med det, men bare for å sjekke om alt er som det skal være. Heldigvis slipper vi å dra helt inn til sykehuset i byen, men kan ta det på det lille, lokale legesenteret her som dpset hører til når det gjelder blodprøver og slikt. Det er jo ihvertfall greit å slippe å kjøre så langt, men jeg skal ikke si at jeg liker sånne ting selv om jeg har vært igjennom begge testene før.
For å være en psykiatrisk pasient er det faktisk overraskende hvor mye somatiske tester jeg har tatt opp igjennom årene, alt i fra å sjekke om jeg har epilepsi til ultralyd av hjertet til MR og alt derimellom. Jeg har i grunn slettet det meste fra hukommelsen og det er kanskje like greit, men sumsummario jeg har til gode å finne noe riktig gale.
Jeg krysser fingrene for at alt er ok denne gangen også.
Mamma trosset snøværet og glatte veier på fredag og hentet meg sånn at vi fikk kjørt til Fargekaoset og plukke sammen diverse maling og utstyr til å ha med meg tilbake til avdelingen. Det var litt rart, for sist gang jeg var hjemme var dagen jeg ble innlagt, og det var jo før jul så når jeg dro var Fargekaoset mildt sagt ett lite julehus, og nå var all julepynten vekke. Snille Mamma som har brukt flere dager på å ta det ned, og hentet opp litt av den vanlige pynten jeg har i boda. Jeg tuller ikke når jeg sier at over halvparten av tingene i boda mi er julepynt, og for å si det slik – boda er stappfull av ting😂
Jaja, enten så er man julegal eller så er man ikke det🎅😏
Siden fredags morgen har snøen bare lavet ned og nå er alt dekket av hvit, kald snø, maaasse snø faktisk. Det er så fint å se på, og jeg hadde så lyst til å ake eller lage snømann eller noe sånt, leve ut barnet i meg, men i morgen skal det visst begynne å regne igjen så alt bare blir en grå, våt gøgge. Æsj. Bedre lykke neste gang.
Jeg blir snart hentet, filmen begynner ikke før halv sju, kvart på sju, men vi skal på kafé først og så tar det jo tre kvarter å kjøre til kinoen fra dpset så nå burde jeg virkelig begynne å gjøre meg klar.
Vi snakkes snart da
Klem Håp❤
Etpsyktinnblikk 