Viktigheten med samtaleterapi

Dag to hjemme på permisjon er halvveis ferdig og hva skal jeg si, det har jo gått greit, men det har ikke vært toppers. Det må jeg bare innrømme, men det har jo ikke vært riktig ille heller. Det er vel en tilvenningssak, det er tross alt stor forskjell fra å være på avdelingen enn det er å være hjemme selv om det er personale i Huset mitt også. Det beste med å være hjemme er ihvertfall å ha Zaphi i nærheten. 

Hodet har klarnet litt opp i forhold til hvordan det var i morgest, og nå føler jeg meg bedre. Linkin Park står på full guffe og jeg synger minst like høyt som høytalerne. Tar jeg blikket Zaphira ga meg isted som vurdering kan man vel si at tja, njaa, jeg suger til å synge 😛 Haha, dere skulle sett hvordan hun løftet på ørene og ga med det blikket. Jaja, det er bra ingen hører meg, jeg koser meg ihvertfall. Tror ikke det blir noen Idoldeltagelse på meg med det første akkurat, men hei, syng med den stemmen du har, er ikke det et ordtak?

Macen min er på bærtur, i ene øyeblikket funker den som normalt, og andre ganger nekter den å samarbeide. I tillegg har mailen min blitt hacket IGJEN. ÆÆÆ, akkurat orker jeg ikke styre noe med det, men jeg får vel ringe Lillebror i morgen og høre om han kan hjelpe meg. Det er jo alltiiid noe og jeg er særdeles lite teknisk av meg og det hjelper jo ikke akkurat på.  Huff.

Jeg har egentlig ikke gjort på noe spesielt hverken i dag eller i går, men har bare prøvd å vent meg til å være hjemme igjen. Akkurat hva som skjer framover vet jeg ikke, og det å ikke  vite er noe jeg virkelig ikke liker. Primær A og jeg hadde satt opp en plan for noen uker siden da det ble satt utskrivelse til uke 13/14, og det er jo ikke så lenge til. Noen uker igjen som innlagt og så ut i livet igjen, det er ihvertfall det som var planen. Det har vært en del styr med avdelingen i det siste, eller egentlig ikke avdelingen, men behandlingen. De er kjempeflinke med miljøterapi på avdelingen, og det er virkelig mange fine mennesker som jobber der, men så er det jo tross alt ganske viktig med selve behandlingen/samtaleterapien også. Jeg har faktisk ikke hatt ordentlig behandling/samtale på tre, fire uker. Tre hvis man går ut i fra ukene uten samtale i det hele tatt, fire hvis man luker vekk den latterlige samtalen jeg hadde forrige fredag. Blir vel kanskje fem uker i morgen? Saken er at Behandleren jeg har hatt tidligere når jeg har vært innlagt ikke lengre har noe med sengeposten å gjøre, men jobber i ambulantteamet istedenfor nå. De som skal ta over for henne er ikke akkurat rett match for meg, og personen som liksom er behandleren min nå har jeg bare snakket med en gang, altså i innkomstsamtalen når jeg kom før jul og på fredag i forrige uke. Akkurat hva som skjedde da vet jeg ikke hva jeg skal skrive om, så jeg kan vel si det på den måten at jeg stormet gråtende ut av kontoret midt i samtalen. Det har bare skjedd en gang tidligere i løpet av mine femten år i psykiatrien, og det som ble sagt der inne – forhåpentligvis ut av uvitenhet, ødela ihvertfall en god del. Formen min har sunket den siste uka, og jeg som var på så god vei.. Nå jobber Mamma og noen av personalet på avdelingen for at jeg skal få bytte behandler og er jeg riktig heldig får jeg det. Jeg håper, håper. Det har seg nemlig slik at legen som jobbet på sykehuset når jeg var der i noen måneder i 2015 og som jeg hadde veldig god kontakt med begynte i ny jobb på mitt dps nå på mandag. Jeg vil jo så gjerne arbeide videre, komme meg videre og det må  samtalebehandling til. Man er tross alt innlagt for å jobbe med det man sliter med, og miljøterapi er veldigveldig viktig, men det er jammen samtaler med psykolog/psykiater/lege også!

Forhåpentligvis ordner det seg på ett vis..

Pust, utblåsning fullført.

 


Slenger med noe som får deg til å smile – Halloweenkostymet jeg kjøpte i USA. CoffeMonster at your service<3

 

Nå skal jeg tusle meg en tur ned i fellestua vi har på Huset, og drikke en kaffekopp eller to og strikke videre på babytrøya jeg holder på med. 

 

Vi snakkes snart<3

 

Klem Håp<3

 

#håp #psykiatri #psykiskhelse #åpenhet #samtaleterapi #behandling #frustrasjon #permisjon #sykehus #forbedring #halloween #musikk #glede #pelsterapi #dyr #kostyme #miljøterapi #hverdag #fargekaoset

Reklame

2 kommentarer om “Viktigheten med samtaleterapi

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s