Å lære seg å leve med psykisk sykdom på slep

De sier jeg har gjort enorme framskritt under denne innleggelsen, og selv om det på en måte er vanskelig å se det selv så skjønner jeg litt hva de mener.

Du har hoppet over mange trappetrinn på vei opp mot en bedre hverdag og det gjør oss så glad.

Det har krevd beinhard jobbing både på den ene og andre måten, men å, så godt det er å komme seg litt videre. Ja, jeg har fortsatt veldig tunge dager innimellom, og nei, jeg kommer aldri til å bli frisk – men ting er så mye bedre enn hva de var i begynnelsen av året.

Skal jeg fortelle dere en hemmelighet? Lillebror kjørte meg tilbake til avdelingen første nyttårsdag før han skulle reise tilbake til Sandnes og alt jeg greide å tenke på var om dette var siste gang jeg kom til å se min kjære Lillebror. Så langt nede var jeg, så vondt gjorde det å puste. Jeg gjorde ingenting, jeg har kjempet med nebb og klør og motivasjonen min har vært pelshjertene mine og familien. Jeg kjempet for dem og nå er livet klart for å leves igjen, alt på grunn av familien min.

Nå gleder jeg meg til neste gang Lillebror kommer opp til Ålesund, da skal jeg klemme han hardt og lenge❤

De sier jeg ikke kjenner når jeg er sliten, at det først kommer fram når jeg er utslitt, og jeg faller sammen. Det er så frustrerende å tåle så lite før jeg er dausliten, det som er masse for meg er små fritidsaktiviter for friske i tillegg til jobb, hus og barn. Samtidig så er det lettere for meg å gjøre masse enn å føle, jeg skyver unna det som er på innsiden. Jeg har vært frakoblet fra kroppen min så lenge at det kommer til å ta tid og lære seg å kjenne etter og slappe av når det trengs. Det er ihvertfall det de sier, men de sier også at de godt forstår hvorfor jeg gjør som jeg gjør. Heldigvis sa de klart i fra til Huset mitt at det finnes ikke snev av mani/bipolar i meg for det har de nemlig mast om i flere år. Det er jo ikke det at jeg har uendelig med energi og er manisk på den måten, det er heller det at jeg bruker mer energi enn jeg har og det er jo ikke syke mengder aktiviteter og ting jeg gjør, men mye for meg bare. Det er visst en evig runddans dette, opp og ned, opp og ned, forhåpentligvis klarer jeg å finne balansen etterhvert selv om det kommer til å ta tid.

De har laget små påminnelser til meg og selv om det er vanskelig, veldig vanskelig å ta innover seg så prøver jeg ihvertfall å smugkikke på de innimellom.

I dag har jeg omtrent strikket nesten hele dagen, og det har vært en "Nadine-Zaphira-gjør-ting-hun-ikke-kan-dag", men etter en del prøving og feiling har jeg klart strikkeutfordringene på ett vis. Strikkeguru kom ikke på jobb før nå i ettermiddag nemlig, så da måtte jeg finne ut litt av hvert på egenhånd, og det er jo litt kjekt å klare det alene også da🙈

Jeg skal på en overnattingsperm i morgen til lørdag, og mesteparten av morgendagen blir jeg sammen med Støttekontakt og på lørdag kommet Søs og Tantegullene hjem til meg en tur. Det skal bli kjekt, vi har endel planer for begge dagene så nå får dere vente i spenning, haha😂

Vi snakkes snart

Klem Håp

#psykiatri #psykiskhelse #mentalhelse #sykehus #behandling #utfordringer #framskritt #opptur #ptsd #traumer #angst #sykdom #depresjon #familie #håp #strikkeglede #hobby #toleransevindu #glede #strikking #strikketerapi #

Reklame

2 kommentarer om “Å lære seg å leve med psykisk sykdom på slep

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s