Å innse at man har kommet langt

"Jeg får frysninger på ryggen og er så glad for å se hvor langt du har kommet siden jul, det er vi alle"

Akkurat nå går det litt rundt i hodet mitt etter å ha fått veldig mange gode ord under samtalen jeg hadde. "Du er en helt annen jente nå enn da du kom inn i desember. Fra å hviske de få ordene du sa til nå å lede samtalen og komme med innspill, snakke med medpasienter og være mer trygg. Vi ser på hele deg at du har det mye bedre"

Det er ikke alltid like lett å se de positive endringene selv når hverdagen er preget av psykdom, men det var noen som sa til meg en gang for mange år siden: utsikt gir innsikt og de senere årene har jeg skjønt hva det vil si. De mener jeg har klatret to steg videre i trappa mot et bedre liv, og Primær A sa at jeg har kommet så mye lengre nå enn da jeg ble utskrevet i juli. Det at de nå vet gjør at alt gir mening for dem og de vet hvordan jeg og hva jeg trenger hjelp til videre. Det blir litt uklare setninger framover, mest fordi jeg ikke er klar for å dele den delen med dere, men samtidig har det fokuset nå og i lang tid fram så noe må jeg jo skrive om det, selv om dere blir litt i tåka.

Alle hadde forstått om jeg knakk fullstendig sammen for noen måneder siden, men vet dere? Det har heller gått andre veien – opp på veien mot bra. Det er litt utrolig å tenke på, og selv om det kan være vanskelig å tenke at jeg har blitt sterkere, så har jeg faktisk det.

Jeg er sterkere enn jeg var💚

Sytten av de siste tjuefire månedene har jeg vært døgnpasient på forskjellige avdelinger. Mesteparten av tiden har jeg jo vært her på dpset, men jeg har vært innom fire andre avdelinger også. To på sykehuset og noen uker på det andre dpset, da "mitt" har vært stengt. Å som jeg håper jeg klarer meg bedre hjemme nå og at det blir lenge til neste innleggelse!

I min syke hverdag så vet man jo aldri, jeg håpet jo på det også når jeg ble utskrevet etter ti måneder i juli, men da klarte jeg meg bare fem måneder hjemme før det tok meg femten uker å bli klar for livet igjen.

Jeg vil ikke ha alt på vent igjen, jeg vil klare livet selv med sykdom på slep og forhåpentligvis blir det en god stund til neste gang jeg trenger en innleggelse.

Det blir hard jobbing når jeg kommer hjem, men det er jeg forberedt på. Jeg er litt utålmodig og skulle ønske ting gikk litt fortere fram, men jeg må lære meg å tenke at ting tar tid.

Jeg gleder meg til å komme hjem til Fargekaoset, omgitt av alle fargene jeg trenger for å fungere i hverdagen. Jeg gleder meg vilt til å få ha pelshjertene mine rundt meg igjen, jeg gleder meg til å fungere bedre enn jeg gjorde før jeg ble innlagt i desember.

Jeg har jo fått endel nye lesere i det siste, og jeg har jo noen rare ord som foreksempel Fargekaoset som går igjen i innleggene mine. Jeg tenkte at jeg skulle skrive en ordbok for å forstå Håp, så skjønner dere nye kanskje litt mer framover.

Jeg kan jo begynne med å si at Fargekaoset er navnet jeg har gitt leiligheten jeg bor i, den er mitt eget lille fargeunivers som gir meg trygghet og glede. Hvem blir vel ikke glad av farger?

Jeg kaller meg selv for Håp, navnet jeg fikk i fødselsgave betyr nemlig det. Det navnet jeg har gitt meg selv i senere tid betyr suksess så det må da være en god kombo. Nadine(Håp)-Zaphira(suksess)

Morsomt nok visste hverken jeg eller foreldrene mine betydningene av navnene mine før etter de ble satt. Kanskje er det ett tegn?

I tillegg har jeg fått inn noen spørsmål som jeg tenkte å svare på i samme slengen, men jeg tror jeg venter med å skrive innlegget til jeg har tilgang til maccen min igjen. Det er litt stress å skrive lange innlegg fra mobilen/iPaden 😅

Det er bare å legge igjen noen spørsmål hvis dere har noe dere lurer på så skal jeg prøve å svare etter beste evne

Lag en fin dag❤

Klem Håp❤

#psykiatri #psykiskhelse #mentalhelse #helse #framgang #opptur #sykdom #håp #hverdag #forklaring #åpenhet #livet #glede #helsepersonell #dyr #interiør #farger #hund #katt #hverdagshelter #mot