Ble jeg feildiagnosert?

Se for deg at du har kreft, men du har blitt diagnostisert med alvorlig epilepsi. Du får hjelp til å håndtere sykdommen din, men siden de som skal hjelpe har feil sykdomsinformasjon om deg blir du møtt med feil veiledning, behandling og holdninger. Begge deler er alvorlige sykdommer, men de har to vidt forskjellige forløp og utfordringer, og da fungerer jo ikke behandlingen for epilepsien mot kreften du egentlig har.

Sånn føles schizofrenidiagnosen for meg. Klart jeg er syk, det bærer jo hele livet mitt preg av, men jeg tror ikke – og har blitt fortalt av seks forskjellige leger at den diagnosen ikke kan stemme. Den gir meg absolutt ingen svar på hvorfor jeg er som jeg er og jeg har heller ikke de typiske symptomene som følger med en slik sykdom.

"Hadde vi stilt spørsmålene på en annen måte den gang du ble utredet så hadde vi kanskje kommet fram til ett annet svar. Jeg vet ikke om du noen gang har vært psykotisk"

Likevel har det vært veldig vanskelig å få revurdert diagnosen, og jeg har kjempet i fem år for å få fortgang i prossesen.

Nå skjer det endelig!!

Jeg har jo så smått hintet fram mot ett møte som skulle være i dag, ett viktig og stort møte for min sin del. I dag har tre leger, to fra ambulantteamet, avdelingsleder, og tre personal hatt ett møte om meg som jeg har ventet på i noe som føles ut som en evighet.

Lets face it, en med en schizofrenidiagnose som hevder at hun ikke er schizofren? Ikke det beste utgangspunktet. Schizofrenidiagnosen har jo vrangforestillinger som ett kriterie, og da å få hold i tanken om at her er det kanskje noe som faktisk ikke stemmer, sett med friske øyne? Det har som sagt tatt sin tid, men nå er prossesen heldigvis i gang. De kom ikke fram til noe fast svar i dag, men i løpet av en måned eller to får jeg vite om diagnosen blir værende eller om den merkelappen forsvinner fra panna mi.

Det de derimot sa etter møtet er at det heller mer mot at traumediagnosen blir hoveddiagnosen min, og det kan se ut som om det endelig går min vei.

Jeg hadde verken minnene eller ordene til å forklare det som foregikk på innsiden den gangen jeg fikk schizofrenidiagnosen som trettenåring. Det er uklare grenser på symptomene på schizofreni og alvorlig ptsd, og selv om det i mange av de første årene i psykiatrien ble diskutert traumer, både med meg og bak i kulissene ble det til at jeg fikk stempelet schizofren. Missforstå meg ikke, jeg er fortsatt like syk, like syk som en med schizofreni, det er vel derfor den diagnosen ble satt i utgangspunktet, men mest sannsynlig har jeg fått feil merkelapp.

Som de sa, det er veldig sjeldent at man fjerner slike diagnoser, å innse at de ikke stemmer, men jeg har ett stort håp, mye større enn hva det var før jeg fikk referatet etter møtet i dag.

Jeg husket jo ikke, jeg mintes ingen traumer da jeg ble innlagt på ungdomspsykiatrisk som trettenåring.

Det er først de tre siste årene det har begynt å poppe opp minner, men alt er fortsatt ganske uklare. Jeg har fortsatt ingen svar, men samtidig så er jeg fullstendig klar over at ptsd diagnosen stemmer, selv om jeg skulle ønske det ikke var sant.

Nei, sa jeg. Ingenting har skjedd.

Jeg husket jo ikke.

De neste månedene blir spennende, vi skal fortsette arbeidet med utredning og traumebehandling/stabilisering når jeg kommer hjem.

Jeg er spent på veien videre, uansett hva som skjer.

Klem Håp❤

#psykiatri #psykisk #psykiskhelse #mentalhelse #helse #diagnose #feildiagnosert #schizofreni #sykdom ##schizofren #håp #forandring #utredning #sykehus #helsepersonell #feilvurdering #ptsd #traumer #barndom #forventning #etpsyktinnblikk