En ordbok fra en psyk verden -spørsmålsrunde

Nå er jeg faktisk en snartur hjemom Fargekaoset og siden jeg har litt tid før Pappa kommer for å kjøre meg tilbake til avdelingen så tenkte jeg å benytte det faktum at jeg har macen å skrive på. Jeg har jo fått noen spørsmål, og jeg tenkte samtidig å skrive litt om alle ordene som går igjen, i Håp´s lille verden.

Jeg begynte jo så vidt å nevne ett par ord, men så er det jo ganske mange navn som dere nye kanskje ikke forstår så here it goes:

 

Huset mitt: Jeg bor i en psykiatribolig, altså en bolig der det jobber personal som hjelper meg i hverdagen. Jeg bor i den «tyngste» av disse boligene i kommunen min, det vil si at det er personale her døgnet rundt, også på natta. Det er sju leiligheter i huset, men den ene er en såkalt personalbase, der personalet har sin egen plass til forskjellige møter, overlapping og lignende. Det er rundt to, tre på hver vakt, dagvakt og aften, og på nattestid har vi en våken nattevakt tilgjengelig. De som jobber her hjelper meg og de andre i hverdagen, og siden vi som bor her har forskjellige behov så er det også forskjellige oppgaver personalet utfører. For min del så har det mye med sosialisering, måltidene, vasking og å finne på ting utenfor Huset. Vi har også en Fellesstue som alle som bor her kan bruke, og hver onsdagsettermiddag har vi Bakegruppe, selv om det som regel går i middagslaging. Da lager vi noe godt sammen de som vil delta og så spiser vi sammen når maten er ferdig. Vi har noe lignende på lørdagskvelden men da er det som oftest personalet som lager maten, og da må den som vil spise betale 20 kroner for måltidet. Jeg har egentlig ikke noe særlig kontakt med de andre beboerne, mange er veldig syke og ikke så snakkesalige. Derimot sitter jeg mye nede i Fellesstua i løpet av en dag sammen med personalet. 

 

Fargekaoset: Som jeg nevnte så er det navnet jeg har gitt leiligheten min som ligger i Huset mitt. Her er det ett virvar av farger, noe jeg elsker. This is my safe haven, og jeg har vært så heldig å få lov til å lage den til som min egen. Jeg måtte søke om det da, men jeg er uendelig glad for at jeg fikk lov, selv om jeg nok har tatt noen liiitt større endringer enn de kanskje tenkte, haha. Etter år og måneder fanget inne i gulhvite vegger på diverse avdelinger siden jeg var tretten så er jeg blitt veldig avhengig av å ha farger hjemme, det gir meg trygghet og glede. Jeg hater virkelig gulhvit, og det er omtrent standarfargen på alle sykehusavdelinger, pluss at Huset mitt i utgangspunktet har samme farge. Det er godt å slippe å ha det hjemme nå ihvertfall.

 

Kaosgjengen: Det er meg og Hjertene mine, jeg er nemlig så heldig at jeg får lov til å ha to pelsdotter boende hos meg, og for å være ærlig aner jeg ikke hvordan jeg skulle klart meg uten. De to firbente består av katten min Zaphira og hunden min Tatou. De er mitt alt, og er der i tykt og tynt, bokstavelig talt. De forstår så utrolig mye mer enn hva man skulle trodd i utgangspunktet og de er umistelig for meg. Tatou bor tidvis hjemme hos foreldrene mine, da spesielt når jeg er innlagt, men det hender også at han tar seg en overnatting eller to innimellom. Håpet mitt er at jeg klarer å få han hjem på fulltid nå når jeg blir utskrevet. 

 

 

Håp: Jeg skrev en kort forklaring for litt siden, men det har seg altså slik at navnet jeg fikk når jeg ble født av foreldrene mine, Nadine, betyr nettopp det, håp, og av og til irriterer det meg grønn, for jeg fikk utdelt så mye håpløshet i form av sykdom. Likevel kaller jeg meg selv for Håp. Kanskje er det universets måte å kødde med meg på, eller kanskje, bare kanskje var det en mening med navnet jeg fikk utdelt. Foreldrene mine visste ikke betydningen av navnet mitt før jeg fant det ut selv for mange år siden skjønner dere. For noen år siden ga jeg meg selv ett navn også, Zaphira. Jepp, jeg vet at det er en pelsdott som heter det samme, men det navnet betyr utrolig mye for meg. Så her er jeg, Nadine-Zaphira, eller Håp som jeg også kaller meg.

 

Akkurat nå kommer jeg ikke på flere ord jeg bruker flittig, men er det noe dere lurer på så rop ut så skal jeg prøve å svare etter beste evne. Nå kommer svarene på spørsmålene jeg allerede har fått inn, så kanskje dere får litt mer svar.

 

Hva slags sykdom har du og hvordan påvirker det deg i hverdagen?: Hm, dette er ett vanskelig spørsmål, og det med diagnoser må jeg nesten komme tilbake til litt senere når jeg har fått litt svar selv siden jeg holder på med litt ny utredning osv. Hverdagen min er i grunn preget av sykdom all over, det meste blander seg inn i livet mitt og tvinner seg inn i alt jeg gjør. Jeg kan si det sånn at jeg er veldig avhengig av hjelp for å klare hverdagen. Jeg har mye angst, og trenger hjelp til mye av de hverdagslige tingene som folk flest bare gjør uten å tenke over det. Jeg kunne ikke bodd en plass uten døgnbemanning, ihvertfall ikke slik situasjonen er i dag. Jeg håper jo på å få en friskere hverdag, men jeg kommer nok aldri til å bli frisk, jeg har tross alt vært syk siden jeg var barn.

 

Når og hvorfor bestemte du deg for å bli veganer?: Jo, vet dere, om noen uker har jeg toårsjubileum som veganer, og det er faktisk det beste valget jeg har tatt for meg selv. Jeg gikk løypa fra pesceterianer (ikke kjøtt, men spiser fisk), til vegeterianer(hverken kjøtt eller fisk, men spiste egg og melkeprodukter) før jeg da gikk steget ut og ble veganer, altså en som ikke spiser noe som helst fra dyreverden. Det at jeg tok den endelige avgjørelsen hadde litt med spiseforstyrrelsen min å gjøre, men ikke i den retningen du tror. Det var ikke for å minske matinntaket, men for å bli mindre «redd» for mat og gjøre noe godt for både meg selv og dyrene. Det er så klart enklere å være vegeterianer, men den eneste grunnen jeg finner for å «gå tilbake» er at da hadde spiseforstyrrelsen min fått større plass, og det vil jeg jo såklart ikke. Jeg vil ikke spise noen med sjel, det er den enkleste forklaringen, det er hverken min rett eller mitt ønske å spise noen som har så mye liv i seg, dette gjelder alt i fra høner til sauer (som jeg digger btw) til fisk og jeg mener at ethvert levende vesen har en sjel, og en personlighet. Det har jeg fått bekreftet gang på gang, og jeg kommer aldri til å spise kjøtt igjen. Til sommeren er det fem år siden jeg spiste mitt siste dyr noensinne.

 

Hva er det fineste du vet?: Det må være farger, å se glede i øynene til folk rundt meg, barnelatter,  motsetninger -der det viser seg at førsteinntrykket folk får gjerne ikke stemmer med virkeligheten, dyr, det at noen tør å være seg selv uavhengig av hva andre måtte mene, medmenneskelighet og omsorg for å nevne noe.

 

– 

Nå løp visst tiden fra meg igjen, og jeg må nesten ta igjen resten av spørsmålene senere, men som sagt, er det noe du lurer på, så legg gjerne igjen ett spørsmål eller to i kommentarfeltet. Jeg må skylle ut balsamen jeg har i håret, ordne litt småting og så fikk jeg akkurat melding om jeg ville komme ned en tur til Fellesstua før pappa kommer å henter meg, så jeg må nesten stikke. 

Vi snakkes snart, ha en strålende fin lørdag videre

 

Klem Håp ❤

 

Vegansk mat trenger ikke være vanskelig å lage for å smake dritgodt btw.Her er ett eksempel på noe kjempelett som smakte skikkelig nam.

 

Nydelighetene selv, Hjertene mine som betyr alt<3

#psykiatri #psykiskhelse #mentalhelse #forklaringer #ordbok #helse #håp #ord #glede #håp #familie #veganer #veganskmat #spørsmålsrunde #grønnglede #dyr #dyrehjerte #sjel #psykisksyk