Hoppe ut av ett fjell? Null stress joggedress, men å gå alene? Angsteksponering delux

En stykk fornøyd og småsliten jente har opplevd Trondheim på beste vis. Vi gikk ørten tusen skritt, shoppet masse, spiste ekkel sushi, lo høyt og lenge, ble knust i skipbo, litt angst, mye tull og seks timer på Ikea på dag to før vi satt snuten hjemover igjen. Bilen var så full når vi skulle kjøre hjem igjen at Støttekontakt var rimelig usikker på om vi kom til å komme oss helt hjem, og det hjalp ikke masse på at bilen ikke ville starte på første forsøk når vi skulle dra fra Ikea, haha. I tillegg brukte jeg googlemaps for å føre oss på riktig vei inn til hotellet, og fy, jeg ble helt svett og klam av angst for gpsen ville ha oss langt uti hutteteia og vi kjørte forbi alle skilt som sto til sentrum på og da forestilte jeg(vi) selvfølgelig at hotellet lå langt utenfor bysentrum, men plutselig var vi midt inne i folkemylderet og hotellet lå som vi jo egentlig visste, midt i smørøyet. Vi kom fram klokka halv ett og var bare innom hotellrommet for å skifte før vi gikk ut i gatene og der ble vi til siste butikken stengte klokka åtte, og beina ikke ville bære meg mer. Vi hadde egentlig tenkt å gå ut å spise etterpå, men da var jeg rimelig sliten så vi ordnet heller takeaway sushi på rommet, med varierende utfall.  Min veganske sushi smakte æsj, men Støttekontakt sin var visst god. 
 

Meget fornøyd med shoppingen begge to 😛 Turen var vellykket og vi koste oss maks begge to, og Støttekontakt sa at dette måtte vi gjenta på ett senere tidspunkt<3 

Etter at jeg kom hjem har jeg i grunn brukt dagene på å hente meg inn igjen, skrudd sammen møbler og satt på plass dilldall og på lørdag hadde Tantegull bursdag og ble hele fem år. Det er helt sprøtt at hun har blitt så stor, og neste år skal hun begynne på skolen. Det er skikkelig, skikkelig rart å tenke på. Vi var invitert på bursdagsfrokost sammen med en hel gjeng, vi var nitten stykk rundt bordet, og det var jo litt utfordrende med tanke på Herr Angst, men det gikk greit nok. Tantegull koste seg ihvertfall og var henrykt over alle gavene hun fikk. 

Nå er jo Trondheimsturen overstått og da er det bare å forberede seg på neste eventyr, om to uker er jeg jo faktisk på plass i Tyrkia og det også skal bli veldig kjekt. Jeg er heldig som har hatt så mange gode opplevelser på rad nå, det er jo absolutt ikke alltid tilfelle. 

Jeg blir så forbanna på meg selv og sykdom, og en smule fascinert også for jeg er så rart skrudd sammen. Folk flest har jo null problemer med å bevege seg ute alene for  eksempel, men har frykt for foreksempel slanger og å henge i en fallskjerm. Det beste jeg vet, er nemlig å sveve i lufta og jeg er fast bestemt på at jeg skal prøve paragliding igjen i Tyrkia, men her er problemet. Jeg vet ikke om jeg klarer å sitte alene i bilen på vei opp mot fjellet. Det høres, og er skikkelig, skikkelig teit, jeg har nemlig null problemer med å hoppe ut fra ett høyt fjell med en skjerm på ryggen, men å sitte i en bil på vei oppover fjellet? Det skaper trøbbel. Jeg er likevel hundreprosent klar for å ta utfordringen, jeg skal sveve i lufta, jeg nyter det så til det fulle og det rare er at jeg aldri er så avslappet som når jeg henger og dingler langt oppå himmelen. Sist gang jeg gjorde det var jo Lillebror med, noe som gjorde alt lettere, men hvis jeg klarer det alene i år, så blir det jo dobbelt vinn, både kick og et slag mot angsten.  Jeg vil så gjerne.. 

Nå er det straks tid for botrening aka vasking av stue og kjøkken, og etterpå blir det nok litt strikking, men ellers har jeg ikke noen store planer. Jeg er usikker på om foreldrene mine kommer en tur etterpå, jeg får vel sende dem en melding litt senere.

Ha en fin dag ❤

Klem Håp<3

#psykiatri #psykiskhelse #mentalhelse #helse #psykisksyk #angst #ferie #glede #hverdagshelt #shopping #støttekontakt #takknemlighet #familie #reise #sommer #utfordring #paragliding #lykke #motsetninger #rar #håp