Ingenting går som planlagt

Det er mye jeg kan si om de siste dagene, men jeg oppsummerer det med få ord, jeg er hjemme og blir fulgt tett opp av både Huset mitt og teamet rundt.

Jeg har fått en inndato på avdelingen, mandag 23.oktober, men her er tvisten, det er bare snakk om en fjorten dagers innleggelse. Det blir den korteste innleggelsen jeg har hatt, utenom mottakgrreierne. Jeg har alltid trengt lange innleggelser, helt fra UPAtiden, så jeg er veldig spent på hvordan dette blir, men forhåpentligvis ordner det seg..

På onsdag var jeg glad, sånn skikkelig glad for første gang på evigheter. Jeg hadde nemlig funnet og reservert en nydelig sphynxjente, noe jeg har drømt om i åtte år.

Men

Så ble

Drømmen

Knust

Etter mye styr måtte jeg mot min vilje avlyse kjøpet fordi familien min nekter å passe en nakenkatt. Jeg hater det faktum at jeg er syk og ikke har noe nettverk utenom familien.

Jeg ga opp A4livet for maaange år siden, men det at små ting for andre skal være umulig for meg er veldig trist å tenke på. Jeg er avhengig av kattepass de periodene jeg er innlagt, og siden de nekter å passe en sphynx fordi de synes nakenkatter er ekle så kommer den drømmen, som så mange andre ting – aldri til å gå i oppfyllelse.

Jeg er veldig lei meg, nå har jeg jo på en måte mistet to katter, for navnet og planen om sphynxjenta har vært klart i mange år allerede.

Jeg trenger at noe går min vei snart, jeg trenger det så inderlig.

Støttekontakt var her i går formiddag og da var vi innom forskjellige dyrebutikker der jeg drømte meg bort. Jeg kjøpte til og med kattemat og en sele til å hente henne med.

Jeg var glad, nå er jeg trist igjen.