Despite it all❤

I dag ble jeg minnet på ett spørsmål jeg hadde spurt Behandler om i forrige uke. Hvordan høres lyder ut for dere?

Forskjellen fra vanlige folk til meg er ganske stor. Jeg reagerer på enhver lyd, ukjent som kjent. Jeg skvetter av den minste, lille ting, ting dere friske ikke legger merke til en gang. Brå bevegelser, en høy lyd, eller lav for den saks skyld gjør at jeg kan skvette såpass at jeg hopper i stolen jeg sitter i. Jeg og kroppen min er nemlig i beredskap 24/7, noe som tar veldig mye krefter, krefter jeg ikke alltid har.

Lydnivået rundt meg, til tross for at det er jevnt oppleves veldig forskjellig, alt ettersom hvilken form jeg er i. Noen ganger skjærer lyden av tv-en i ørene mine, andre ganger føles det så lavt at jeg ikke klarer å høre hva de sier på skjermen.

Det er litt fascinerende i grunn, for Behandler sa at jeg reagerer på lyder som hun ikke registrerer en gang. Jeg er veldig var på det meste, ulikt friske mennesker som tåler mye mer.

Akkurat nå er både hodet mitt og kroppen helt utslitt, noe som gjør utslag med fysisk smerte i kroppen, selv om den egentlig ikke har noen grunn til å verke sånn. Jeg leste en leserartikkel skrevet av noen som har omtrent samme problemstilling som meg og det som gikk igjen er hvor sliten man blir av ptsd, alt krever ekstra energi og noen ganger har man nok med å puste. Noen ganger klarer jeg ikke det en gang, og trenger hjelp av personalet rundt meg til å gjøre pusteøvelser sammen med meg for å minne meg på hvordan frisk pust er.

Jeg holder pusten når det gjør for vondt inni meg, slik som Selma i julekalenderen, i håp om at det skal bli litt lettere, selv om jeg vet at effekten er motsatt.

Skal jeg fortelle dere noe tragikomisk? Jeg begynte på dette innlegget før i dag, og nå når jeg skulle skrive det ferdig hadde jeg allerede glemt det jeg og Behandler snakket om. Det er det som er så positivt med bloggen, jeg har en plass jeg kan skrive ned ting og ord som har blitt sagt, og bli påminnet om innholdet av dagene mine når jeg har glemt det. Jeg husker veldig lite, hukommelsen min er en jævlig dårlig vits som ikke er et fnugg morsom. Jeg glemmer alt fra ting jeg har gjort, ting jeg skal gjøre og samtaler som har vært. Det er slitsomt å hele tiden glemme, og det er vondt at store deler av livet mitt forsvinner i intet, spesielt de gode tingene, det jeg har lyst til å huske.

Det må være minst like slitsomt for de rundt meg som hele tiden må minne meg på ting, men det går på ett vis. Lister og notater er tingen😅

Jeg er kommet i trygge omgivelser, personal fra Huset mitt kjørte meg til avdelingen etter frokost i morges, og selv om det er vanskelig å omstille seg sånn med en gang kjenner jeg at det skal bli godt med ett lite opphold her. Jeg trenger nok en dag eller to til for å bli helt komfortabel, men det kommer seg nok.

Jeg var så heldig at Strikkeguru var på jobb i kveld, det var godt å se henne igjen selv om jeg ikke har vært helt i form. Haha, hun kom inn på rommet mitt isted og lurte på hvor alle tingene mine var. Jeg pleier nemlig å ha med meg ett helt flyttelass, og pynte rommet for å gjøre det litt koselig og tryggere. Hvor er lyslenkene og bildene og duken din? I og med det bare er snakk om ett lite opphold droppet jeg å ta med så mye, selv om jeg kjenner på at det kanskje hadde gjort det litt lettere.

Jeg tar natta nå, jeg er helt utslitt etter en lang dag og håper på en litt bedre dag i morgen. Vi snakkes snart.

Klem Håp❤