Håp og Pessimistenes Dronning i en salig blanding

Jeg må (nesten) bare le litt, med en gang jeg skriver at det går bedre bestemmer livet(sykdom?) seg for at nei, her må vi nok tulle litt og gir meg fingeren i form av dårligere dager med mer uro og symptom.

Jeg håper at det går fort over, at det bare er noe tullete som går over.

Når vi snakker om håp, jeg får innimellom kommentarer på at jeg ofte setter ett lysere lys på situasjonen enn det som kanskje stemmer. Ambulantteamet leste/leser herfra og de sa at det var så fint å se håpet til Håp, at det er det positive som er den røde tråden.

Jeg husker også at Læreren min, hun som holdt meg gående på barneskolen sa at jeg ofte dro meg selv i nakken og opp, det går fint dette.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke alltid er så positiv som det kanskje virker, i virkeligheten er jeg nemlig heller Pessimistenes Dronning, men det betyr ikke at jeg lyver når jeg skriver.

Det er bare det at jeg heller vil bidra til å spre håp enn negativitet for det gjør ting bare verre.

Det er ikke alltid(sjeldent) jeg tror at det finnes håp for Håp, men jeg velger heller å skrive om det som kanskje, kanskje, kanskje er langt opp og fram enn å bidra til å gjøre verden mørkere i form av håpløshet.

Noe som E R veldig positivt er at jeg har snakket/sendt melding til de som har Fighter enn så lenge og på neste søndag er vi hjemme begge to. Jeg og Mamma kjører til Bergen på lørdag og henter Fighter på søndag for så å kjøre hjem igjen med nygullet. Grunnen til at vi deler det opp er at det er nesten åtte timer hver vei😅😳 og jeg må ha litt energi igjen når jeg skal vise Fighter sitt nye hjem.

Jeg husker hvor sliten jeg ble da Zaphi var kattunge, og jeg har glemt halvparten av alle sprellene hun fikk for seg så jeg er litt spent på hvordan det blir å ha en kattunge i hus igjen når jeg har vært vant til verdens roligste og snilleste katt så lenge.

Det at vi skal kjøre i helga betyr at jeg drar hjem noen dager før den opprinnelige planen, men forhåpentligvis går det greit. Det har uansett vært godt med en liten pause.

Nå er det tid for kaffekopp nummer to, så vi snakkes snart❤

Klem Håp

Jeg måtte jo forresten klippe av meg alt håret for noen år siden og nå når det har vokst ut har det blitt krøllete? Like What? 😅 Jsja, jeg klager ikke, det er bare gøy at det sakte, men sikkert blir lengre og lengre igjen.

Reklame

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s