Å være vanlig
Og litt uvanlig er så godt.
Le
Tulle
Tøyse
med Tantegull.
Prate med Søs, gjøre vanlige, og litt uvanlige ting.
I dag har vi akt på kjelke, lagd engler i snøen og hatt snøballkrig. Det er godt å få være Barnet i meg, få positive opplevelser, huske det gode fra jeg var liten.
Vi har også bakt aniskringler, cookies og Tantegull og jeg har hatt ett lite juleverksted.
Å bare VÆRE uten det vonde, det kan ikke beskrives med ord.
Jeg begynner å kjenne på kroppen at det har vært noen uker med full aktivitet, men jeg håper fallet ikke blir så hardt. Opp igjen, det var ikke så farlig, er det ikke det vi sier til barn?
Opp igjen, det går bra.
Ordene slukes før jeg får sagt de, knust i intet før jeg klarer å skrive de ned, og hodet skrur seg av i hytt og pine så å formidle Tankekaoset er ikke så lett, og om disse ordene gir mening vet jeg heller ikke, men forhåpentligvis kommer det seg, ordene kommer tilbake. Det må de.
Akkurat i dag nyter jeg å få være Barn med Tantegull og snakke voksent med Søs. Kontraster, kontraster.
–
Jeg er på overnatting på Bygda hos Søs og gjengen og dagen har flydd avgårde. Jeg (og de også forhåpentligvis) har hatt en fin dag. Nå er det tid for å roe ned litt før natta og i morgen er det FØRSTE DESEMBER🎉🎉
I tjuefire dager framover har jeg gleden av å våkne opp til en liten gave hver dag for i år som i fjor og året før der får jeg nemlig julekalender av Mamma og det er årets høydepunkt❤ Man blir aldri for stor for julekalender nemlig.
Jeg har jo vært i julemodus siden midten av november, men fra og med i morgen er det sosialt akseptert av folk flest også så det er stas.
Ha ei god natt så snakkes vi snart❤
Klem fra en litt smårar og uforståelig Håp❤
Etpsyktinnblikk 