Har du håp spurte de, jeg visste ikke hva jeg skulle svare.
Du viser jo håp på bloggen, du må ha litt håp innerst inne, tror du ikke det?
Håp.
Hva er håpet til Håp? Ideen om ett vanlig A4-liv som de fleste på min alder lever har ikke eksistert i tankene mine siden jeg var liten. Jeg må jo ha hatt en drøm, tanke, ønske om livet de andre lever da jeg tilsynelatende var frisk. Problemet med det er at det er mange, mange år siden. Sist gang jeg ble sett på som frisk var jeg elleve år, enda yngre for de som så. Håpet som eksisterte de neste årene var kanskje det motsatte av håp, jeg drømte om å forsvinne, bli borte, død.
Jeg skulle jo ikke bli voksen jeg, jeg var overbevist som tolvåring at jeg kom til å dø før bursdagen min.
Snakker om bursdag, i morgen fyller jeg år, tall plusses på på utsiden, mens innsiden bare blir yngre. Det er vanskelig å forholde seg til, til tider veldig vanskelig for verden ser jo en voksen. Selv ser jeg på meg selv som aldersløs.
Jeg er en salig blanding av lite barn, gammel dame og stort, usikkert barn med en smule voksenhetsbrikker. Jeg er jo voksen, noen ganger er det greit å være det og, men det er vanskelig å forholde seg til likevel. Jeg tenker av og til at jeg var eldre som barn enn jeg er nå. Jeg tenker mye, det har jeg alltid gjort og jeg ble tidlig ansett som ett alvorlig barn med voksne refleksjoner. Jeg kunne likeså godt tulle og fjase også altså, men jeg hadde denne alvorlige siden med meg. Det var noen som sa til meg at grunnen til at jeg kanskje trykker Barnet så tett inntil meg nå er fordi jeg ikke husker så mye av barndommen jeg faktisk hadde. Store deler av livet mitt ligger i mørke tåka, jeg husker ikke engang hvem som gikk i klassen min på barneskolen, ikke alle ihvertfall.
Det er mye som skjer rundt meg og inni meg nå som jeg ikke vet helt hvordan jeg skal forklare så derfor har det vært stille en stund.
Jeg hadde en tidlig bursdagsfeiring med Mamma og Søs og gjengen i dag. Pappa måtte jobbe dessverre, men både han og Mamma kommer til bursdagsfrokost i morgen tidlig så det blir koselig. Det ble en fin feiring med både middag og dessert og jeg klarte å bli Svarteper begge rundene vi spilte. Tantegull synes ihvertfall det var veldig gøy at det ble jeg og ikke hun som tapte😂
Selv om tankene rundt bursdagen min gjør ting litt tunge skal jeg Lage en god dag i morgen og prøve å nyte de fine tingene som gaver, kake og kos. Dere får høre mer i morgen.
Selv om jeg sov i to timer etter at gjestene var gått i ettermiddag kjenner jeg at det skal bli deilig å finne igjen køya nå.
Vi snakkes om ikke lenge. Natta❤
Klem Håp❤
Etpsyktinnblikk 