Blir jeg noen gang kvitt angsten?

Noe som preger hverdagen min mye er Angstmonsteret.

Se for deg å være redd omtrent hele tiden bare at styrkegradene av Angsten varierer. Noen ganger har jeg kontroll på den, andre ganger er jeg ett livredd barn som sitter under bordet for det er det eneste som virker trygt.

Nå er det heldigvis en stund siden bordet har vært skjoldet mitt, og jeg ser jo at det virker utrolig rart/teit å finne trygghet på små plasser, men sånn er livet mitt innimellom. Verden er så stor og utrygg og jeg så liten og redd på innsiden.

Det er ikke alltid jeg vet hva jeg er redd for en gang, men redselen sitter i og gjør livet vanskelig. Jeg er hele tiden i beredskap på jakt etter farer og bare det kommer den minste lyd hopper jeg høyt og skvetter til. Jeg må ha oversikt over rommet jeg befinner meg i, bevegelsene rundt meg, noe som kan være veldig utmattende. Det er her ptsddiagnosen kommer inn, det er på grunn av den jeg er i høyspenn omtrent hele tiden.

Det blir ekstra ille når jeg er sliten og det gjør meg jo bare enda mer utslitt så det er en evig sirkel.

Akkurat nå er det litt kaos rundt meg, noe som gjør at det bare blir enda mer kaos INNI meg, jeg håper alt bare roer seg snart. Huset har blitt utrygt på grunn av kaoset som herjer og jeg ser ikke hvordan det skal løse seg, ihvertfall ikke akkurat nå.

Det er håp sa Ambulantteamet når de kom på ett ekstra besøk på torsdag, det er håp selv om du ikke ser det nå sa da må jeg si det til deg. Jeg husker ikke så mye av samtalen vi hadde, men denne setningen satt seg fast. Jeg er rådvill, motløs og sliten og da blir alt så mørkt. Det gjorde litt godt å høre henne si det selv om jeg svinger mellom å blokke ut ordene og minnes de.

Jeg har ihvertfall hatt det fint med Mamma noen timer både torsdag og fredag, vi har nemlig vært på shopping for å fikse opp tvstua de har hjemme hos seg. Resultatet ble veldig fint, det var bare litt nye ting som måtte til for å gjøre ett litt småtrist rom til en koselig tvkrok.

Fighter er som vanlig både herlig kosete og en snikete ramp, her har hun klort meg i ansiktet😂 Håndleddet mitt ser ikke ut for det er fullt av små merker etter bitingen hun gjør konstant. Det er i grunn mest på natta når jeg har mareritt for å få meg til å våkne så det er jo fint også da, men innimellom er hun full av sprell og lekenhet og også da er biting det store. Jeg håper bare hun gir seg etterhvert som hun blir større for auu, hun biter faktisk hardt😳

I dag har jeg ikke store planene, jeg skal straks til å lage til frokost sånn at den er klar til personalet kommer inn og det er frokoststund. 96 prosent av frokostene mine består av en porsjon havregrøt, jeg blir (nesten) aldri lei og det er heller ikke få ganger det blir havregrøt til middag også😅

Ha en fin dag❤

Klem Håp❤