Jeg fikk endelig møte Fighter og Tatou i dag og gjensynsgleden var stor for alle parter❤
Jeg var nemlig en liten tur hjemme hos foreldrene mine, typ en halvtime, men selv den lille stunden gjorde godt for sjela.
Hihi, Fighter sitter på fanget mitt altså, men svart mot svart er ikke barebare😅
Akkurat nå puste jeg
Inn
Ut
Inn
Og prøver å fokusere på at i morgen på denne tiden er jeg i trygghet på Avdelinga med Godinger. Jeg er dønn ferdig med dagen, men må bare finne krefter til å pakke sammen til overføringen i morgen tidlig.
Fysisk er jeg ganske bakpå, jeg må planlegge meter for meter og bare det å skulle stelle seg og sminke trynet må gjøres i tre omganger med pauser innimellom – og da orker jeg ikke dusje engang. Det er en grunn til at verden svimler i tillegg til ettervirkningene av lungebetennelsen, men det orker jeg ikke forholde meg til nå. Ignorere. Ignorere. Ignorere.
Mamma kommer klokka ti i morgen og da bærer det avsted til Avdelinga. Jeg håper bare de siste timene her går fort og at ting blir litt bedre og lettere når jeg kommer dit hvor jeg er trygg.
Sov godt
Klem fra en sliten Håp❤
Etpsyktinnblikk 